Hviterussiske protester etter presidentvalget i 2020

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hviterussiske protester etter presidentvalget i 2020 - også kalt tøffelrevolusjonen var en serie av politiske demonstrasjoner og protester mot den hviterussiske regjeringen og president Aleksander Lukasjenko.[1][2] Det var de hittil historisk største demonstrasjonene mot regjeringen i Hviterussland. Demonstrasjonene begynte i oppkjøringen til - og under presidentvalget i Hviterussland 2020, der Lukasjenko søkte sin sjette periode i embetet.[3] I respons til disse demonstrasjonene, ble en rekke relativt små demonstrasjoner til støtte for regjeringen også holdt.[4]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Alexander Lukasjenko har vært statssjef i Hviterussland siden 1994, og har ikke hatt en seriøs utfordrer i de fem siste valgene, noe som resulterer i at han blir referert til som "Europas siste diktator" av medier.[5] Under hans autoritære styre,[6] regjeringen har ofte undertrykt opposisjonen.

Før valget[rediger | rediger kilde]

Kallenavnet "kakerlakk" for Lukasjenko ble tatt fra Korney Chukovskys (1921) barnedikt Tarakanishche (Monsterkakerlakk).

Protestene, med kallenavnet tøffelrevolusjon[7][8] og anti-kakerlakk-revolusjon,[1] ble initiert av forretningsmann og blogger Sergei Tikhanovsky da han gjorde en referanse til barnas dikt Monsterkakerlakk (russisk: Тараканище) av Korney Chukovsky.

Presidentvalget[rediger | rediger kilde]

Opposisjonslederen Svjatlana Tsikhanowskaja (til venstre) sammen med en flokk av tilhengere i Minsk den 30. juli

Den 29. juli, ble 33 påståtte leiesoldater fra Wagnergruppen, en russisk privat militær organisasjon, arrestert i et sanatorium i nærheten av Minsk.[9] Lukasjenko anklaget da Russland for å lyve om de arresterte "leiesoldatene", og sa "Så langt det er ingen åpen krig, ingen skyting, sikringen er ikke avslått, men et forsøk på å organisere en massakre i sentrum av Minsk er allerede åpenbart."[10] Hviterussiske myndigheter hevdet at Tsikhanowskaja jobbet med russerne for å destabilisere Hviterussland. Alle unntatt én av leiesoldater, som er en hviterussisk statsborger og er fortsatt i varetekt, ble deportert til Russland den 14. august tross en forespørsel fra Ukraina for utlevering dit.[11]

Valgdagen[rediger | rediger kilde]

Eksterne videoer
Anthem using by protestors Pahonia
People singing "Pahonia" at the mall
Protester og sammenstøt under valget

Den 9. august, ble alle veier og innganger til Minsk blokkert av politiet og hæren tidlig om morgenen.[12][13]

Se også[rediger | rediger kilde]

Presidentvalget i Hviterussland 2020

Referanser[rediger | rediger kilde]