Hupmobile

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hupmobile
BransjeKjøretøyindustri
Etablert1909
Opphørt 1940
HovedkontorDetroit
LandUSA
Produkt(er)bil
Kart
Hupmobile
42°22′53″N 83°02′04″V

Hupmobile var et amerikansk bilmerke som ble bygd av Hupp Motor Car Company, fra 1915 Hupp Motor Car Corporation [1], mellom 1909 og 1940 i Detroit, USA.

Historie[rediger | rediger kilde]

Robert Craig Hupp grunnla selskapet sammen med sin bror Louis. Selskapet ble registrert 8. november 1908[2]. Deres første bil, model 20, ble vist første gang i februar 1909 på Detroit Auto Show[2]. Robert C. Hupp var en tidligere ansatt hos Oldsmobile og Ford [3]. I 1910 hadde produksjonen kommet opp i over 5000 biler[4]. Etter uoverensstemmelse med sine aksje-eiere solgte Hupp i 1911 sine aksjer[5] i Hupp Motor Car Company og etablerte det kortlevde RCH Automobile, og senere Hupp-Yates Electric Car Company.

Hupp Motor Corporation fortsatte å vokse etter at grunnleggeren hadde forlatt selskapet. En ny fabrikk ble oppført i 1924[6] mens Hupmobile konkurrerte mot Ford og Chevrolet. I 1928 hadde salget kommet opp i 65862 enheter[7]. For å øke produksjonen ytterligere og ha mulighet til å vokse ble Chandler-Cleveland Motor Corporation (Chandler Motor Car)s fabrikkanlegg overtatt i november 1928. Produksjon av Cleveland hadde opphørt i 1926[8]. Chandler opphørte i 1929[9]

Salg og produksjon hadde gått nedover også før den store depresjonen startet i 1930. En strategi for å gjøre Hupmobile til en større og mere kostbar bil startet i 1925 med introduksjonen av en 8-sylindret modell. Dette ble etterfulgt av produksjonsstans for den tradisjonelle 4 sylindrede Hupmobile[6]. Hupp Motor Corp. siktet seg inn på det mere lukrative luksusmarkedet. De snudde i hovedsak ryggen til sine tidligere kunder.

Dessverre gjorde selskapet den samme feilen som mange andre selskaper i samme pris-segment: det gjorde alt for å få hvert eneste salg. De tilbød mange forskjellige modeller, og med Hupmobiles relativt lave produksjon var resultatet at ingen modell kunne produseres i et stort nok antall til å holde kostnadsnivået lavt nok for å oppnå driftsoverskudd.

Hupp erstattet sin konservative design og gikk til industridesigner Raymond Loewy. I 1932 tegnet han en ny skjermprofil hvor skjermene fulgte forhjulene (kalt "cyclefenders") istedenfor å strekkes bakover, en ny V-formet grill, hellende frontrute og forkrommede hjulkapsler. Men salget fortsatte å falle. I 1934 ble det introdusert en restyling ved navn «Aerodynamic» fra Loewy[10], samt en lavere priset serie 417-W som brukte et Murray-bygd karosseri, som var et lett modifisert Ford-karosseri[10].

På tross av disse nyvinninger førte krangling blant aksjeeierne og et forsøk på fiendtlig overtagelse i 1935 til problemer for selskapet[11]. I 1936 måtte selskapet selge flere fabrikker og andre eiendeler. I 1936 stanset Hupmobile produksjonen[12]. En ny serie seks- og åttesylindrede modeller var klare for 1938, men da hadde Hupp svært få forhandlere igjen og salget var svært lavt.

Hupp Motor Corp. var desperate etter å få tilbake sin markedsposisjon. I 1938 kjøpte Hupp produksjonsutstyret til Cord 810/812, designet av Gordon Buehrig, fra konkursboet Cord Automobile Company. Hupp håpet å utnytte det flotte Cord designet til en lavere priset og mer normal bakhjulsdrevet bil ved navn ‘’Skylark’’, og at dette ville styrke finansene i selskapet. Flere tusen entusiastiske bestillinger ble gjort, men produksjonsforsinkelser svekket kundenes interesse[13].

Mangelen på passende produksjonsanlegg fikk Hupp til å inngå en avtale med Graham-Paige, som også hadde problemer, om å dele på Cordformene. Grahams versjon ‘’Hollywood’’ hadde bare noen mindre forskjeller fra Skylark. Bilene ble bygget ved Grahams fabrikk[14]. Leveranse av Hupmobile Skylark startet i 1939. Dessverre var forsinkelsene så store at de fleste av bestillingene var kansellert. Produksjonen varte kun et par måneder og kun 319[15] Skylark ble produsert. Hupmobiles produksjon opphørte på sensommeren 1940[15]. Graham-Paige avsluttet produksjonen kort tid etter at den siste Hupmobil rullet av produksjonslinjen[15].

Skylarks grill ble senere inspirasjonen til Lincoln Continental-modellene i 1940-årene.

Hupp Motor Car Corporation meldte seg konkurs i oktober 1940. Selskapet ble reorganisert og fortsatte gjennom krigsleveranser, som underleverandør for andre bilprodusenter, og som produsent av diverse husholdningsartikler[15]. Selskapet ble fra 1. juli 1946 til Hupp Corporation[16]. Gjennom flere oppkjøp overlevde selskapet helt til 1991, da det ble formelt oppløst etter nok en konkurs[17].

Hupmobile i Norge[rediger | rediger kilde]

Importører og forhandlere[rediger | rediger kilde]

Ingen importør er kjent 1909-1912. Hupmobile hadde flere importører 1912-1938:

A/S Maritim v/ Ingeniør Alf Nielsen 1912-15[18]

Lindzén & Robsahm 1915-1924[19]

Victor Lindzén & Co. A/S 1924-1926[20]

Scappel & Robsahm 1926-1928[21]

Ødegaard & Wilsgaard 1929[22]

Olaf Romdahl A/S 1929-1930[23]

Bertel O. Steen 1931-1936[24]

Oluf C. Sundt 1936-1938[25]

Noen lokale forhandlere er kjent;

Garage-kompagniet A/S, Bergen 1916-?[26]

Kristiansand: Heistein Automobilforretning 1917 til ca 1925[27]

Trondheim: A/S Andersen & Co. 1917[28]

Trondheim: Nordisk Maskin & Automobilcompani A/S 1920[29]

Beholdning[rediger | rediger kilde]

I 1916 var det registrert 23[30] Hupmobile-er, i 1921 var det registrert 94[31] biler, i 1927 var det 221 biler[31] i Norge. På 1920-tallet var Series R mye brukt som drosje i Oslo.

I 2020 er det kjent 20 Hupmobile i Norge, 5 av disse er importert i nyere tid.

Registreringer[rediger | rediger kilde]

Førstegangsregistreringer for de siste årene er kjent[32]:

1936: 2 nye, 1 brukt

1937: 1 ny, 4 brukte

1938: 3 nye, 1 brukt

1939: 3 nye, 3 brukte

Deretter opphørte importen.

Modeller[rediger | rediger kilde]

Modell/serie Produsert Antall Motor HK Akselavstand
20-A/B/C/D/E/T 1909–1913 15 780 4 i rekke 20 bhp (12,4–14,7 kW) 2.184–2.794 mm
32-H/HM 1912–1915 25 739 4 i rekke 32 bhp (23,5 kW) 2.692–3.200 mm
K 1915 6 979 4 i rekke 36 bhp (26,5 kW) 3.023 mm
N-1 til N-6/NU/NQ 1916–1917 27 514 4 i rekke 22,5 NACC hp (16,5 kW) 3.023–3.404 mm
R-1 til R-15 1918–1925 178 763 4 i rekke 39 bhp (12,4–28,7 kW) 2.845–2.921 mm
E 1925–1928 32 459 8 i rekke 60–80 bhp (44–59 kW) 3.004–3.175 mm
A 1926–1929 164 640 6 i rekke 50–57 bhp (37–42 kW) 2.896 mm
M 1928–1929 22 125 8 i rekke 80 bhp (59 kW) 3.048 mm
S 1930–1932 26 323 6 i rekke 70 bhp (51 kW) 2.896 mm
C 1930–1932 9 930 8 i rekke 100 bhp (74 kW) 3.073 mm
H 1930–1932 3 468 8 i rekke 133 bhp (98 kW) 3.175 mm
U / V 1930–1932 690 8 i rekke 133 bhp (98 kW) 3.480 mm
B 1932 4 991 6 i rekke 75 bhp (55 kW) 2.946 mm
L 1932 8 036 8 i rekke 90 bhp (66 kW) 2.997 mm
F 1932–1934 4 962 8 i rekke 93–96 bhp (68–71 kW) 3.099 mm
I 1932–1934 1 453 8 i rekke 103–109 bhp (76–80 kW) 3.200 mm
K / KK 1933–1934 5962 6 i rekke 90 bhp (66 kW) 2.972–3.073 mm
W 1934–1935 4 985 6 i rekke 80–91 bhp (59–67 kW) 2.972 mm
J 1934–1935 2 488 6 i rekke 93–101 bhp (68–74 kW) 3.073 mm
T 1934–1935 1 501 8 i rekke 115–120 bhp (84,5–88 kW) 3.226–3.239 mm
D 1935–1936 6 274 6 i rekke 91–101 bhp (67–74 kW) 2.997 mm
O 1935–1936 324 8 i rekke 120 bhp (88 kW) 3.073 mm
G 1936–1937 1 749 6 i rekke 101 bhp (74 kW) 2.997 mm
N 1936–1937 262 8 i rekke 120 bhp (88 kW) 3.073 mm
E / ES 1938–1939 E&H: 3 723 6 i rekke 101 bhp (74 kW) 3.099 mm
H 1938–1939 E&H: 3 723 8 i rekke 120 bhp (88 kW) 3.175 mm
R (Skylark) 1939 354 6 i rekke 101 bhp (74 kW) 2.921 mm

Produksjonstall[33] er usikre for noen modeller. NACC hk er kalkulert ytelse.

Galleri[rediger | rediger kilde]

  • 1910 Model 20 - 4 sylindre
    1910 Model 20 - 4 sylindre
  • 1914 Model 32 - 4 sylindre
    1914 Model 32 - 4 sylindre
  • 1915 Series N Touring Car – 4 sylindre
    1915 Series N Touring Car – 4 sylindre
  • 1924 Series RRS Special Roadster
    1924 Series RRS Special Roadster
  • 1925 Series R Touring Car – 4 sylindre
    1925 Series R Touring Car – 4 sylindre
  • 1929 Series M Opera Coupe – 8 sylindre
    1929 Series M Opera Coupe – 8 sylindre
  • 1932 Series-I 226 Rumbleseat Coupe
    1932 Series-I 226 Rumbleseat Coupe
  • 1934 Model J Aero-Dynamic Sedan – 6 sylindre
    1934 Model J Aero-Dynamic Sedan – 6 sylindre
  • 1941 Skylark – 6 sylindre
    1941 Skylark – 6 sylindre

Beslektede bilmerker[rediger | rediger kilde]

Etter at Rupert C. Hupp forlot Hupmobile var han engasjert i flere andre bilfabrikker[34]. Ingen eksisterte mer enn en kort tid.

RCH

Hupp-Yeats

Monarch

Emerson

Emil A. Nelson tegnet Hupmobiles første modell 20 i 1908. Han forlot Hupmobile i 1913 og grunnla sitt eget bilmerke[35].

Nelson

Diverse[rediger | rediger kilde]

In a Hupmobile for Two[36] var en slager skrevet i 1910 av Russell Alexander (musikk) og James Brady (tekst[37]).

Virgil Nosegay and the Hupmobile av Paul Biegel (nederlandsk originaltittel Virgilius van Tuil en de rijke oom uit Zweden) er en barnebok om dvergen Virgil som reiser ut i verden i en Hupmobile.

En 1911 Hupmobile 20-D 5-seter touring var den tredje bilen i historien som fullførte en tur rundt hele kloden. Turen varte fra 3. november 1910 til 25. januar 1912, og kjørt distanse var 47 777 miles[38]. Bilen, kalt "Little Corporal", eies i dag av Crawford Auto Aviation Museum i Cleveland, Ohio[39]. Første tur jorden rundt ble kjørt av Charles Jasper Gidden fra juli 1904 til juli 1905 i en Napier. Glidden kjørte ca 25 000 miles[40]. Annen tur jorden rundt ble kjørt fra 17. juli 1909 til 17. august 1910 av Harriet White Fischer i en Locomobile. Imidlertid kjørte hun en annen og kortere distanse enn Hupmobile på ca 20 000 miles[41].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cuthbert side 58
  2. ^ a b Cuthbert side 14
  3. ^ Cuthbert side 10
  4. ^ Cuthbert side 24
  5. ^ Cuthbert side 30
  6. ^ a b Cuthbert side 90
  7. ^ Cuthbert side 110
  8. ^ Cuthbert side 112
  9. ^ Cuthbert side 114
  10. ^ a b Cuthbert side 139
  11. ^ Cuthbert side 149
  12. ^ Cuthbert side 154
  13. ^ Cuthbert side 162
  14. ^ Cuthbert side 166
  15. ^ a b c d Cuthbert side 167
  16. ^ Cuthbert side 168
  17. ^ Hupp Herald vol 47/2
  18. ^ Aftenposten 14.05.1912
  19. ^ Morgenbladet 18. februar 1916
  20. ^ KNA årbok 1925 side 236
  21. ^ Aftenposten 21.mai 1926
  22. ^ Aftenposten 11. februar og 8. mars 1929
  23. ^ Aftenposten 14. juni 1929
  24. ^ Aftenposten 28. mars 1931
  25. ^ Bertheau side 116
  26. ^ Rolseth (2011) side 26-30
  27. ^ Fædrelandsvennen 8. mars 1917
  28. ^ Trondhjems Adresseavis 13. mai 1917
  29. ^ Trondhjems adresseavis 24. mars 1920
  30. ^ Årlig tillægshefte til KNA haandbok 1916 (opptelling)
  31. ^ a b Bertheau side 110
  32. ^ Norsk Motorblad
  33. ^ https://huppregister.com/hupmobile.htm
  34. ^ Cuthbert side 169
  35. ^ Cuthbert side 13
  36. ^ https://www.loc.gov/item/ihas.100004195/
  37. ^ https://lyricsplayground.com/alpha/songs/i/inahupmobilefortwo.html
  38. ^ Ward (2003) side 1-2
  39. ^ Ward (2003) side 235-236
  40. ^ https://www.gent.name/misc:gliddenautotour
  41. ^ Ward (2003) side 44-46

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bøker

  • Bertheau, Øistein: Biler i Norge 1920-1940 (From Detroit with love), eget forlag, 1981 ISBN 82-990730-0-6
  • Bertheau, Øistein: Amerikanske biler 1930-1942, eget forlag, 1982 ISBN 82-900-730-1-4 (oversettelse fra Sedgwick, Michael : Cars of the 1930s, B. T. Batsford Ltd, 1970, kapitlet om amerikanske biler. Bertheau har inkludert en del norske bilder og opplysninger om norske forhold).
  • Cuthbert, Bill: The Hupmobile Story From Beginning To End, M.T. Publishing Company, Inc, 2004 ISBN 1-932439-13-7
  • Dluhy, Robert D.: American Automobiles of the Brass Era. Essential Specifications of 4,000+ Gasoline Powered Passenger Cars, 1906–1915, with a Statistical and Historical Overview, McFarland 2013, ISBN 978-0-7864-7136-2* Ward, James A.: Three Men in a Hupp, Around the World by Automobile 1910-1912, Stanford University Press, 2003 ISBN 978-08-04734-60-8
  • Georgany, Nick: The Beaulieu Encyclopædia of the Automobile, The Stationary Office, 2000 ISBN 0 11 702319 1
  • Hudson, Duncan C.: Hupmobile. Motor car in Australia.
  • Kimes, Beverly Rae/Clark jr, Henry Austin: Standard Catalog of American Cars 1805-1942, Krause Publications Inc, 1985 ISBN 0-87341-045-9

Artkler

  • Brierley, Brooks T.: Hupmobile Ascending. Hupmobile in the 1920s i Hemmings Classic Car, september 2011, sider 50-55
  • Godshall, Jeffrey I.: Hupmobile: Always a Good Car i Automobile Quarterly vol 16 nr 1, 1978 ISSN 0005-1438
  • Covello, Mike: 1934-35 Aerodynamic Hupmobile i Automobile Quarterly vol 39 nr 3, 1999 ISSN 0005-1438
  • Hupp Herald, medlemsblad til Hupmobile Club Inc, Elkhart, Indiana, USA. Grunnlagt 1970 [1] Arkivert 27. januar 2020 hos Wayback Machine..

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hupmobile&oldid=24122416»