Hunnestadsmonumentet
Hunnestadsmonumentet var, da det var intakt, et storstilt steinmonument fra vikingtiden i Skåne i Sverige. Det besto opprinnelig av åtte steiner, hvorav to var runesteiner og tre var billedsteiner. Monumentet er listet som DR 282 til 286 i Rundatas katalog, og sto opprinnelig ved Hunnestad i Marsvinsholm, nordvest for Ystad.
Monumentet ble første gang beskrevet på 1620-tallet da Ole Worm tegnet av monumentet i forbindelse med utarbeidelsen av sitt verk Monumenta Danica.[1] I 1716 var det fortsatt intakt da Magnus Dublar Rönnou tegnet det av. Johan Göransson utelot av ukjent grunn to av de dekorerte steinene i sitt runologiske verk Bautil. I 1814 fant derimot Nils Henrik Sjöborg monumentet slått i småbiter på et jorde ved Marsvinsholms herregård. Det var ble ødelagt av den svenske adelsmannen Eric Ruuth fra Marsvinsholm, antagelig en gang mellom 1782 og 1786 da herregården gjennomgikk en modernisering.
I dag er to av billedsteinene helt tapt, men en mindre runestein og en billedstein forble uskadd. Den største runesteinen, med bilde av en mann med øks, er satt sammen igjen, og det siste fragmentet ble gjenoppdaget i 1855 rundt 60 meter fra stedet der de andre ble funnet. I 1874 ble de steinene man hadde funnet flyttet til en park i nærheten av Marsvinsholm. I 1913 ble de flyttet til sikker forvaring i Runhallen i Lunds universitets historiska museum. I dag står de tre gjenværende steinene inne i inngangen til museet Kulturen i Lund.[2]
Innskrift[rediger | rediger kilde]
Den første runesteinen (DR 282) er dekorert med et kors. Den ble reist av Æsbern (Ásbjørn) og Tomme til minne av Tommes to brødre, mens den andre (DR 283) ble reist av Æsbern til minne om Tomme.
DR 282
ãsburn × ãuk × tumi × þaiR × sautu × stain × þansi × a(f)[t]iR × rui × auk × laikfruþ × sunu × kunu × han[t]aR[3]
Normalisering:
Æsborn auk Tomi þæR søtu stæin þænsi æftiR Roi auk Lækfrøð, sunu Gunnu HandaR
DR 283
Den eldste av de to runesteinene avbilder en stor mann kledd i en lang frakk og en spiss hjelm eller hatt. Han holder en øks over skulderen. En mulighet er at han kan være medlem av væringkorpset.
ãsburn × snti × stain × þansi × aftiR × tuma × sun × kuna × hantaR × [4]
Normalisering:
Æsborn satti stæin þænsi æftiR Toma, sun Gunna HandaR
Tolkning[rediger | rediger kilde]
DR 282
Æsbern og Tomme de satte stein denne etter Roi og Lekfrøjd, sønner (til) Gunnar Hand.[3]
DR 283
Æsbern satte stein denne etter Tomme, sønn (til) Gunnar Hand.[4]
Billedsteinene[rediger | rediger kilde]
DR 284
Den eneste bevarte billedsteinen fra Hunnestadsmonumentet viser en kvinne som rir på en ulv og har ormer som tømmer. På grunn av dette er bildet blitt tolket som den mystiske magikyndige jotunkvinnen Hyrrokkin som Snorre Sturlason omtaler kort i Den yngre Edda i forbindelse med Balders død. Hun er således også passende motiv for et gravmonument.[5]
Ulven har forøvrig en manke og spisse ører som likner avbildningen av en ulv på den svenske Tullstorpsteinen (DR 271) og to ulver på Lundasteinen 1 (DR 314).[6] Den andre billedsteinen, den nå tapte DR 285, slik som den er gjengitt i Ole Worms illustrasjon, viser dyret ved siden av en manns maske, og den tredje billedsteinen, den nå tapte DR 286, viser dyret alene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Worm, Ole (1643): Danicorum Monumentorum Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine.. København. ss. 188–190.
- ^ Enoksen, Lars Magnar (1999): Skånska runstenar, Lund, s. 98ff.
- ^ a b Project Samnordisk Runtextdatabas Svensk - Rundata oppslag for DR 282.
- ^ a b Project Samnordisk Runtextdatabas Svensk - Rundata oppslag for DR 283.
- ^ Price, Neil (2006): «What's in a Name? An Archeological Identitiy Crisis for the Norse Gods (and Some of their Friends)» i: Andrén, Anders; Jennbert, Kristina et al.: Old Norse Religion in Long-Term Perspectives: Origins, Changes, and Interactions. Lund: Nordic Academic Press. s. 181. ISBN 91-89116-81-X.
- ^ McKinnell, John (2005): Meeting the Other in Norse Myth and Legend. D. S. Brewer. s. 114. ISBN 1-84384-042-1.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Enoksen, Lars Magnar (1999): Skånska runstenar, Lund
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Djuret Arkivert 14. september 2009 hos Wayback Machine., «runstenar», en artikkel i PDF fra Museet i Foteviken]
- Hunnestads informasjon om monumentet
- Foto av DR 282 og 283
- Foto 1 av DR 284 der Hyrrokkin antas å være avbildet
- Foto 2 av DR 284 der Hyrrokkin antas vara avbildet