Humanetikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Humanetikk eller human-etikk var den betegnelse Kristian Horn valgte på det etiske system og (etter hvert) livssyn som Human-Etisk Forbund ble dannet for å utvikle og formidle i en norsk sammenheng. Horn hentet sitt begrep om human-etikk fra den danske filosofen Harald Høffdings (1843–1931) hovedverk Etik fra 1887. Høffding var igjen inspirert av empirismen og utilitarismen (David Hume og John Stuart Mill), og vektla det såkalte «velferdsprinsippet» som grunnverdi.

Humanetikk kan ses som enten snevrere eller sammenfallende med livssynshumanisme, også kalt sekulær humanisme. I internasjonal sammenheng finnes ikke et tilsvarende uttrykk og til engelsk oversettes gjerne humanetikk med Humanism eller secular humanism.

Snever definisjon[rediger | rediger kilde]

Med utgangspunkt i en snever forståelse av humanetikk som grunnlaget for en etikk, vektlegges en rasjonell og menneskelig forankret etikk, altså en etikk som utvikler etiske posisjoner og standpunkter gjennom rasjonelle vurderinger og utledninger av den menneskelige erfaring. Humanetikken er også basert på oppfatningen om at det finnes en felles, allmenn moral/etikk. Dette kommer til uttrykk i de fellestrekk som kan ses i mange religiøse og etiske systemer. For eksempel var Kristian Horn opptatt av å vise hvor utbredt «den gylne regel» er i mange religioner: «Du skal gjøre mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg», eller negativt formulert: «Du skal ikke gjøre mot andre det du ikke vil andre skal gjøre mot deg.»

Vid definisjon[rediger | rediger kilde]

Dersom man anlegger et videre perspektiv og ser humanetikken som et mer omfattende livssyn hvor også andre elementer enn bare etikken vektlegges, blir selve benevnelsen mer problematisk. Uttrykket blir for snevert til å fange inn at et livssyn omfatter mer enn bare en etikk. Kristian Horn vurderte da også å kalle det ideologiske grunnlaget for Human-Etisk Forbund for humanisme, men valgte humanetikk fordi humanisme har en rekke andre betydninger.

Ikke minst dette er bakgrunnen for at Human-Etisk Forbund i dag i de fleste sammenhenger bruker benevnelsen «humanisme» for å understreke tilhørigheten til International Humanist and Ethical Union (IHEU). I denne sammenheng blir «humanetikk» også å forstå som synonymt med «humanisme». En konsekvens av dette er at på sitt landsmøte i 2005 vedtok Human-Etisk Forbund også å kalle alle sine seremonier for «humanistiske». Denne begrepsbruken har blitt kritisert både av human-etikere som Kjell Horn (sønn av Kristian Horn)[1] og av kristne humanister som Dag Hareide, som er rektor for Norsk Humanistisk Akademi (Nansenskolen). Hareide mener humanismen er en strømning innen mange religioner og livssyn, og at «når begrepet humanisme skal brukes i Grunnloven og i skolens formålsparagraf, kan ikke HEF annektere ordet».[2]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]