Hullrekken i Peru

Hullrekken i Peru
	En liten del av hullene i den 1,5 km lange rekken
Land	Peru
	; Hullrekken i Peru; 13°42′36″S 75°52′31″V

Hullrekken i Peru, også kjent på spansk som Monte Sierpe (slangefjellet) eller Cerro Viruela (kopperfjellet), er en serie på rundt 5 000–6 000 menneskeskapte hull i Pisco-dalen nær San Pedro i Peru.

Lokalbefolkningen aner ikke hvem som lagde dem eller hvordan de ble brukt. Gjennom årene har det blitt spekulert i om de var graver, forsvarsposisjoner, lagringsplasser, måleredskap, seremonielle eller astronomiske funksjon. Nyere antagelser er at de var lagringsgroper bygget i Inkarikets tid (1438–1533).^[1]

Beskrivelse

Båndet med hull strekker seg i en hovedsakelig nord-sør-orientering over ujevnt terreng. Hullrekken begynner ved kanten av en dal og går i en uregelmessig rekke opp en ås i omtrent 1,5 km. Hullene, egentlig groper med hevede kanter, er omtrent 1 meter i diameter og 50–100 cm dype. De er arrangert i tydelige grupper eller segmenter langs et bånd som varierer i bredde fra 14–21 meter, med en gjennomsnittlig bredde på omtrent 19 meter.^[1]

Arkeologiske undersøkelser

Moderne oppmerksomhet ble rettet mot stedet i 1933, da flygeren Robert Shippee publiserte et flyfoto i National Geographic. Victor Wolfgang von Hagen undersøkte området i 1953 og i The Royal Road of the Inca beskriver han dem som ubrukte graver fra før inkatiden. Også undersøkelser ble utført på 1970-tallet av arkeologene Dwight Wallace og Frederic Engel.^[1]^[2]

Arkeolog John Hyslop skrev i sin bok fra 1984, The Inka Road System, at «sirkulære strukturer, noen ganger halvt underjordiske, som kan ha blitt brukt til lagring, finnes også på den peruanske sørkysten på stedene Quebrada de la Vaca og ved Tambo Colorado. Hundrevis av steinbelagte, sirkulære hull i rader er funnet på en lav åsrygg på nordsiden av Pisco-dalen. Selv om deres rolle ikke er fastslått, er en hypotese for undersøkelse at de ble brukt til lagring. De ligger mellom to viktige Inka-steder (Tambo Colorado og Lima la Vieja), og svært nær punktet der Inka-kystveien krysser veien til høylandet. De kan være et av imperiets større lagringssteder».^[3]

I 2015 foretok arkeologer fra UCLA et kort besøk på stedet, og brukte fotografering fra drone for å lage et detaljert kart. De spekulerer i at hullene kan ha blitt brukt til å måle produkter gitt til Inka-staten som skatt. Målingene kan ha blitt registrert på quipu og rapportert til myndighetspersoner. Arkeologene håper å gjøre ytterligere studier for å oppdage pollen som kan bekrefte denne hypotesen.^[1]^[3]^[4]

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d «Unexplained “Band of Holes” – Pisco, Peru». blog.world-mysteries.com. Besøkt 8. oktober 2025.
^ Von Hagen, Victor Wolfgang (1976). The royal road of the Inca. London : Gordon & Cremonesi. ISBN 978-0-86033-009-7.
^ ^a ^b Hyslop, John (1984). The Inka road system. Studies in archaeology. Orlando San Diego New York London Toronto Montreal Sydney Tokyo: Academic Press, Inc. ISBN 978-0-12-363460-3.
^ «Features - An Overlooked Inca Wonder - Archaeology Magazine - May/June 2016». Archaeology Magazine (på engelsk). Besøkt 8. oktober 2025.

Autoritetsdata

[:0-1] «Unexplained “Band of Holes” – Pisco, Peru». blog.world-mysteries.com. Besøkt 8. oktober 2025.

[2] Von Hagen, Victor Wolfgang (1976). The royal road of the Inca. London : Gordon & Cremonesi. ISBN 978-0-86033-009-7.

[:1-3] Hyslop, John (1984). The Inka road system. Studies in archaeology. Orlando San Diego New York London Toronto Montreal Sydney Tokyo: Academic Press, Inc. ISBN 978-0-12-363460-3.

[4] «Features - An Overlooked Inca Wonder - Archaeology Magazine - May/June 2016». Archaeology Magazine (på engelsk). Besøkt 8. oktober 2025.

[1]

[2]

[3]

[4]