Hudsonfjellene
| Hudsonfjellene | |||
|---|---|---|---|
 Hudsonfjellene sett fra verdensrommet (foto:USN) | |||
| Andre navn | Hudson Mountains (engelsk) Noville Mountains (engelsk) | ||
| Geografi | |||
| Land |  Antarktis (Ellsworth Land) | ||
| Høyeste punkt | |||
| Navn | Mount Moses | ||
| Høyde | 749 moh.[1] | ||
| Beliggenhet | |||
  Hudsonfjellene Hudsonfjellene (Antarktis) | |||
Hudsonfjellene (engelsk: Hudson Mountains), også kjent som Noville Mountains, er en stor gruppe av spredte satellittkjegler som danner vulkanske nunataker like over den antarktiske innlandsisen i det vestlige Ellsworth Land.[1] De ligger like øst for Cranton Bay og Pine Island Bay ved østenden av Amundsenhavet og grenser i nord til Cosgrove isbrem og i sør til Pine Island-breen.[2] Fjellkjeden går generelt i øst-vest-retning og er omtrent 110 km lang.[3]
Fjellene ble oppdaget av medlemmer av United States Antarctic Service (USAS) på en rekke flyturer fra USS «Bear» i februar 1940, og ytterligere skissert fra flyfoto tatt under Operasjon Highjump i regi av United States Navy (USN) i desember 1946. Fjellkjeden ble i sin helhet kartlagt av United States Geological Survey (USGS) fra flyfoto tatt av USN i 1966. De fikk sitt navn av Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) i 1952 etter kaptein William L. Hudson, kaptein på sjaluppen «Peacock» under United States Exploring Expedition (USEE, 1838-42). «Flying Fish», et annet skip som var under ledelse av løytnant Walker, seilte sammen med «Peacock» langs kanten av pakkisen nord for dette området i flere dager mot slutten av mars 1839.[2]
Fjellene har opplevd lite erosjon, og det ble observert damp fra dem i 1974. Det kom også ubekreftede rapporter om et utbrudd som hadde blitt oppdaget av satellitter i 1985. Hudsonfjellene kan derfor være aktive vulkaner.
I januar 2008 publiserte tidsskriftet Nature Geoscience en rapport utarbeidet av forskere fra British Antarctic Survey (BAS) under ledelse av Hugh Corr og David Vaughan. I den ble det slått fast, ut fra analyse av radarbilder tatt fra luften, at for 2 200 år siden hadde en vulkan hatt et subglasialt utbrudd under det antarktiske isdekket. Dette utbruddet blir beskrevet av BAS-forfatterne som det største i Antarktis de siste 10 000 årene, og avsetninger av vulkansk aske fra utbruddet ble funnet på isoverflaten under Hudsonfjellene, i nærheten av Pine Island-breen.[4]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b (engelsk). Smithsonian Institution http://www.volcano.si.edu/volcano.cfm?vn=390028. Besøkt 29. april 2015.
|artikkel=ignorert (hjelp) - ^ a b «Hudson Mountains». Geographic Names Information System (engelsk). U.S. Geological Survey. Besøkt 29. april 2015.
- ^ John Stewart (2011). Antarctica: An Encyclopedia. 1 (2 utg.). McFarland. s. 764. ISBN 978-0786435906.
- ^ Black, Richard (20. januar 2008). «Ancient Antarctic eruption noted». BBC News (engelsk). Besøkt 29. april 2015.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- LeMasurier, W. E. (1990). Volcanoes of the Antarctic Plate and Southern Oceans. American Geophysical Union. s. 512. ISBN 0-87590-172-7.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Hudson Mountains. Global Volcanism Program. Smithsonian Institution. (engelsk)