Hubertus Brandenburg
| Hubertus Brandenburg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. nov. 1923[1] Osnabrück[2] | ||
| Død | 4. nov. 2009[1][3] (85 år) Osnabrück[4] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1952–), katolsk biskop (1975–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gymnasium Carolinum | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Sverige | ||
| Gravlagt | St. Peter's Cathedral | ||
| Medlem av | K.D.St.V. Sauerlandia Münster | ||
Hubertus Brandenburg (født 17. november 1923 i Osnabrück i Tyskland, død 4. november 2009 i Osnabrück) var emeritert katolsk biskop av Stockholm.[5]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hubertus Brandenburg var et barnebarn til Zentrum-politikeren og riksdagsmedlemmet Carl Brandenburg, som etterfulgte Ludwig Windthorst fra 1891 til 1902 som representant for valgkretsen Meppen i Riksdagen. Hubertus Brandenburg var sønn av en oberstaatsanwalt i Osnabrück og ble etter et Notabitur fra Osnabrücks Gymnasium Carolinum innkalt til krigstjeneste.
Som marinesoldat ble han etterhvert schnellboot-kommandant. Han tjenestegjorde i samme flotilje som den senere evangeliske landesbischof Eduard Lohse, hvormed han seg senere engasjerte innen det økomeniske arbeid.
Brandenburg studerte etter annen verdenskrig rettsvitenskap og økonomi i Münster. Han gikk så over til det katolisk-teologiske fakultet ved Westfälischen Wilhelms-Universität Münster
Prest[rediger | rediger kilde]
Hubertus Brandenburg ble presteviet 20. desember 1952 i domkirken i Osnabrück. Han var kapellan i St. Antonius i Hamburg-Winterhude og gjennomførte fra 1955 til 1958 doktorgradsstudier ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma rettledet av pater Gustav Gundlach SJ; det teologiske doktorarbeidet bar navnet „Caritas und Wohlfahrtspflege - Grundlagen für ihre Zusammenarbeit“. Fra 1958 var han ungdomsprest i bispedømmet Osnabrück. I 1967 ble han utnevnt til domkapitular og så til finansdirektør for bispedømmet Osnabrück.
Hjelpebiskop i Osnabruck[rediger | rediger kilde]
Den 12. desember 1974 ble han utnevnt til hjelpebiskop i bispedømmet Osnabrück og samtidig titulærbiskop av Strathernia, med ansvar for den delen av bispedømmet som omfattet Hamburg og Schleswig-Holstein. Han ble konsekrert den 26. januar året etter av biskop Helmut Hermann Wittler (medkonsekratorer var kardinal Andrzej Maria Deskur og biskop Johannes Albert von Rudloff).
Biskop av Stockholm[rediger | rediger kilde]
Den 21. november 1977 ble Hubertus Brandenburg utnevnt til biskop av Stockholm av pave Paul VI.
Under biskop Brandenburgs ledelse tok bispedømmet Stockholms organisasjon stadig mer form. Han var opptatt av at katolikkene rundt om i landet skulle få sine egne menighetskirker, og 1980-90-årene ble dette i stor grad virkeliggjort. Virksomheten ble utvidet ved at flere personer ble ansatt ved biskopens kurie og i kateketsentralen. Da han i 1987 fikk en hjelpebiskop, den engelske pasjonisten William Kenney, ble det mulig å utvikle Caritas, et arbeide som biskop Hubertus var opptatt av.
Et av de flere høydepunkter hnder hans episkopat var pave Johannes Paul IIs besøk i Sverige i juni 1989. Besøket var også en økumenisk begivenhet, og det var en stor glede for biskop Brandenburg at Svenska Kyrkans erkebiskop Bertil Werkström deltok og tok i mot paven med stor entusiasme.
I 1992 grunnla han Collegio Svedese, et presteseminar i Roma beregnet for utdannelse av prester for den katolske kirke i Sverige men også åpent for kandidater ment for andre nordiske land.
I 1995 innbød biskop Brandenburg til en stiftssynode. I forkant bad han alle katolikker i bispedømmet om å skrive til ham og fortelle hva de hadde av erfaringer og hvilke spørsmål demente var viktige for den katolske kirke i Sverige. Resultatet ble to synodeuker med tildels harde forhandlinger. Biskop Brandenburg fikk da anledning til å vise sine diplomatiske sider og evne til å fatte klare avgjørelser.
Hubertus Brandenburg forble i embedet til pave Johannes Paul II aksepterte hans avskjedssøknad på hans 75-årsdag den 17. november 1998. Han var i mange år formann for Den nordiske katolske bispekonferanse.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi, S.J. (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod, O.M.I. (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert, O.M.I. (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
- Kardinal Josef Frings (1887-1978) *1942
- Biskop Helmut Hermann Wittler (1913-1987) *1957
- Biskop Hubertus Brandenburg (1923-2009) *1975[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.dn.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ „Ein Mann des Ausgleichs und des Dialogs“, Neue Osnabrücker Zeitung, 6. November 2009
- ^ www.catholic-hierarchy.org bbran, lest 27. oktober 2020
| Forgjenger: John E. Taylor |
Katolsk biskop av Stockholm |
Etterfølger: Anders Arborelius |