Hrísey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hrísey
Hrísey kirke

Hrísey er en øy ytterst i Eyjafjörður på nordkysten av Island. Øya har et areal på 7,67 km² og er 7,5 km lang og 2,5 km bred. Den er dermed Islands nest største øy etter Heimaey.

Hrísey har vært bebodd helt siden landnåmstiden. Norske fiskere begynte å bruke øya som base for fiske fra midten av 1800-tallet, og på slutten av 1800-tallet ble det etablert fabrikk der for salting av sild. Fra begynnelsen av 1900-tallet var Hrísey et av Islands viktigste senter for sildefiske. Overfiske førte til at fiskeindustrien på Island gikk kraftig tilbake fra 1960-tallet, og det siste fryseriet på Hrísey stengte dørene i 1999. I dag er det omkring 200 fastboende på øya, og fiske er fortsatt den primære inntektskilden. I tillegg huser øya blant annet også en karantenestasjon for kveg, griser og husdyr.

Det er ferjeforbindelse til Hrísey fra Árskógssandur, om lag 30 km fra Akureyri. Øya var tidligere eget tettsted, men har siden 2004 vært en del av Akureyri kommune.

Mangelen på naturlige rovdyr på øya gjør den til et ideelt tilholdssted for fugler, og de siste årene er øya blitt populær blant fuglekikkere og naturinteresserte. Den nordlige delen av Hrísey, Ystabæjarland, er et privateid naturreservat. Blant øyas nesten 40 fuglearter er fjellrype, rødnebbterne og ærfugl.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]