Hovedgruppeelementene

Det periodiske systemet for de kjemiske elementene. Kolonnene representerer gruppene. Gruppene 1, 2 og 13 til 18 utgjør hovedgruppen. Noen ganger er også gruppe 3 og 12, samt lantanidene og aktinidene (de to radene nederst), inkludert i hovedgruppen.

I kjemi og atomfysikk refererer hovedgruppeelementene til de gruppene av grunnstoffer som har sine letteste medlemmer representert ved helium, litium, beryllium, bor, karbon, nitrogen, oksygen og fluor, slik de er ordnet i periodesystemet. Disse elementene er ofte omtalt som representasjonselementene. Hovedgruppen inkluderer grunnstoffene (med unntak av hydrogen, som noen ganger ikke er inkludert) i gruppene 1 og 2 (s-blokk), og gruppene 13 til 18 (p-blokk).

Hovedgruppeelementene er blant de mest studerte og mest vanlige grunnstoffene på jorden, i solsystemet og i universet. Disse grunnstoffene spiller en kritisk rolle i en rekke kjemiske prosesser og er fundamentale for både uorganisk og organisk kjemi. For eksempel utgjør hovedgruppeelementene byggesteinene i biologiske molekyler som DNA, proteiner og karbohydrater, samt mange industrielle materialer som plast, metaller og legeringer.

Hovedgruppeelementene er kjent for å ha karakteristiske kjemiske egenskaper, som bestemmes av deres elektronkonfigurasjoner. Disse egenskapene inkluderer tendensen til å danne bestemte typer bindinger og å ha spesifikke oksidasjonstilstander. For eksempel er elementene i gruppe 1, kjent som alkalimetaller, svært reaktive og har en tendens til å danne enverdige kationer ved å miste sitt eneste valenselektron. På den annen side, elementene i gruppe 18, kjent som edelgasser, er generelt inert og lite reaktive på grunn av deres fulle valensskall.

Hovedgruppeelementene, sammen med noen av de lettere innskuddsmetallene, utgjør de vanligste grunnstoffene på jorden, i solsystemet og i universet. Selv om gruppe 12-elementer ofte regnes som innskuddsmetall, har sink (Zn), kadmium (Cd) og kvikksølv (Hg) noen egenskaper fra begge gruppene, og noen forskere mener de bør inkluderes i hovedgruppen.

I eldre nomenklatur blir hovedgruppeelementene referert til som gruppe IA og IIA, og gruppene IIIB til 0 (CAS-gruppene IIIA til VIIIA). Gruppe 12 blir merket som gruppe IIB i begge systemene. Gruppe 3 blir merket som gruppe IIIA i den eldre nomenklaturen (CAS-gruppe IIIB).