Houston Stewart Chamberlain

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Houston Stewart Chamberlain
Bundesarchiv Bild 119-1600-06, Houston Stewart Chamberlain.jpg
Houston Stewart Chamberlain
Født 9. september 1855
Southsea, Hampshire, England
Død 9. januar 1927 (71 år)
Bayreuth, Tyskland
Ektefelle Q5852556
Far William Charles Chamberlain
Yrke Illustratør, forfatter
Parti Deutsche Vaterlandspartei
Statsborger i Storbritannia Storbritannia
Tyskland Tyskland
Språk Engelsk
Medlem av Kampfbund für deutsche Kultur
Alma mater Université de Genève
Sjanger Rasistisk filosofi

Houston Stewart Chamberlain (født 9. september 1855 i Portsmouth i England, død 9. januar 1927 i Bayreuth i Tyskland) var en britisk-tysk forfatter av politisk filosofi, naturvitenskap, og var svigersønn av den tyske komponisten Richard Wagner.

Chamberlain ble født som engelskmann, men tok i 1916 det tyske statsborgerskap.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Houston Stewart Chamberlain ble født i Portsmouth i bydelen Southsea, og stammet fra en velhavende adelsfamilie. Chamberlains mor, Eliza Jane, datter av kaptein Basil Hall, døde kort etter hans fødsel, og den travle faren, kontreadmiral William Charles Chamberlain, måtte ta hovedansvaret for oppdragelsen av sine tre sønner. Far og sønn var fremmede for hverandre, noe som blant skyldtes at Chamberlain og hans brødre tilbragte de neste seks år i Versailles hos bestemor og en tanke, og sjelden traff faren.

I 1866 vendte Chamberlain tilbake til England, ettersom faren ikke likte at sønnen ble stadig mer fremmed for sitt hjemland og begynte å beherske fransk bedre enn engelsk. På den nye skolen fant den sky og følsomme gutten seg ikke tilrette og var stadig i konflikt med sine klassekamerater. Denne følelsen av å være en fremmed i eget land forsterket seg og bidro senere til hans tilknytning til Tyskland.

I 1869 vendte han av helsegrunner tilbake til Frankrike og tilbragte de neste ni årene med sin tanse på reiser rundt om i Europa.

En nøkkelerfaring for den gradvis mer tyskorienterte Chamberlain var møtyet ned den tyske teologiestudent og senere pastor for den tyske lutherske menighet i San Remo, Otto Kuntze. Han hjalp den helsemessig svake ynglingen med å få skikk på studiene, og fremmet hans interesse for William Shakespeare og for naturstudier. Chamberlain begynte selv, ansporet av den tyskundervisning han fikk av Kuntz, å fordype i litteratur - ikke lenger mest franske klassikere, men stadig mer tysk litteratur - Goethe, Schiller og Kant var blant hans yndlingsforfattere.

I 1873 måtte Chamberlain etter påtrykk fra faren vende tilbake til England, ettersom faren håpet at han skulle gjøre karriere i den britiske hær. Ettersom det rå engelske klimaet ikke var godt for Chamberlains helse, og han dessuten på intet vis viste engasjement for farens ambisjoner for ham, fikk han vende tilbake til Frankrike. Han ble tilgodesett med en årlig livrente dom gjorde det mulig for ham å leve et liv relativt uavhengig av familiens innflytelse. Under et opphold i Aarmühle (det senere ''Interlaken'') i Sveits ble gjennom løytnant Reinhold von Twardowski (1851–1933) kjent med den renommerte jurist Oscar Borchardt (1845–1917).[1] Chamberlain skriver i sine memoarer at Borchart fikk en avgjørende betydning for hans fremtidige dannelse og tenkning. At Borchardt kom fra jødisk familie, kan han ikke ha visst.

Første ekteskap, studier, Dresden[rediger | rediger kilde]

I 1874 traff han i Cannes sin senere første hustru, Anna Horst. I 1878, etter farens død, giftet de seg, og etter to måneders rundreise i Europa slo de seg ned i Geneve i 1879. Der begynte Chamberlain på naturvitenskapelige studier ved universitetet i Geneve.

Allerede i 1881 tok han baccalaureus-Eksamen, og begynte straks på sitt doktorarbeid, som befattet seg med planters rottrykk. Uventede problemer og forsinkelder forsinket det hele. Et alvorlig nervesammenbrudd høsten 1884 fulgte; dette førte til mange års avbrudd av hans naturvitenskapelige forskningsarbeider.

Svekket helsemessig og i finansielle vanskeligheter etter forskjellige børsaffærer havnet han atter i et avhengighetsforhold til familien. Utstyrt med en ny livrente flyttet han med sin hustru til Dresden. På den ene side var livet i Tyskland billigere enn i Sveits, på den annen side var de begge betatt ab det kultureøøe tilbud innen teater og musikkliv der.

Overbevist av sine leger at en akademisk karriere ville være til skade for hans helse, fylte Chamberlain sin dermed rikelige fritid ikke bare med mange kulturelle aktiviteter, men med lesning av Kant og Platon. Dessuten engasjerte han seg akrivt i den stedlige Wagner-klubb. I 1888 publiserte han sin første tyskspråklige artikkel. Denn fikk oppmerksomhet og interesse i den såkalte indre Wahnfried-Zirkel rundt Cosima Wagner. Med henne knyttet den introverterte Chamberlain et livsvarig vennskap.[2]

Wien[rediger | rediger kilde]

Houston Stewart Chamberlain, 1886
Houston Stewart Chamberlain, 1895

Etter å ha kommet seg fra sitt nervesammenbrudd bestemte han seg for å gjenoppta arbeidet med sitt doktorgradsarbeid. Da hans arbeid ble publisert i 1897 under tittelen Recherches sur la sève ascendante, hadde Chamberlain ikke lenger noen interesse for å fremlegge den som doktorarbeid ved Universitetet i Geneve. Han høstet ros og anerkjennelse også uten akademisk tittel, og han kunne nå fullt og helt viet seg til sitt forfatterskap.[3]

Også i Wien var Chamberlain i stadig kontakt med Wahnfried-kretsen. Cosima Wagner anbefalte ham å lese Arthur de Gobineaus Essay über die Ungleichheit der Menschenrassen (Essai sur l'inégalité des races humaines (1853–1855) - «Essay om de menneskelige rasers forskjeller»). Han sammenlignet bokens utsagn med de da dagligdags forekommende sammenstøt i Wien mellom befolkningsgrupper (for eksempel i sammenheng med den badenske språkforordning), og ble stadig mer av den overbevisning at det gjaldt å beskytte den tyske kultur mot fremmedgods og rasesammenblanding. Wien var i hans øyne degenerert, og han ble stadig mer mottakelig for den politiske og religiøse endelige løsning som Bayreuth-kretsen rundt Cosima Wagner propagerte.

Wien ved nest etter Bayreuth det største sentrum for wagnerkulten. I denne omgivelse begynte Chamberlain på sitt første større verk, en biografi om Richard Wagner (utkom 1895), som imidlertid ikke legger hovedvekt på biografiske data men på Wagners beveggrunner innen politikk, filosofi og musikk.

Grundlagen des Neunzehnten Jahrhunderts[rediger | rediger kilde]

I februar 1896 begynte han med det som skulle bli hans hovedverk, Grundlagen des Neunzehnten Jahrhunderts, og avsluttet det 1200 sider store arbeidet på bare 19 måneder. Boken ble en stor suksess og utløse mange kontroverser. Konventiklere og pamflettister fo den primitive antisemittisme fikk med dette en uventet støtte fra høyt utdannet hold. Chamberlains lærer loit seg lett kombinere med sosialdarwinismens teser, noe som skjedde fremforalt i tysknasjonale kretser som satte ham høyt.[4] Deutsche Christen påberopte seg ham senere, og på Paul de Lagarde, Julius Langbehn og Arthur Bonus, som forkynte den germanske religion.[5]

Chamberlain skapte med Grundlagen des neunzehnten Jahrhunderts (Grunnlaget for det nittende århundret ) (1899)[6] et standardverk for den teoretiske raseantisemittisme som fikk stor innflytelse på både Alfred Rosenbergs og senere Adolf Hitlers forestillinger [7]. Det var ikke bare i antisemittiske og tyysknasjonale kretser at verket fant lesere. Keiser Wilhelm II var like betatt av Chamberlain som for eksempel D. H. Lawrence, Winston Churchill og til og med Albert Schweitzer. Her var det meget kulturentusiasme og dannelsessvermeri som slo an.[8]

I Die Grundlagen des neunzehnten Jahrhunderts gikk Chamberlain inn for en nasjonalfolkelig-mystisk ideologi og bygde videre på Arthur de Gobineaus tanker om en «arisk herskerrase». Men til forskjell fra Gobineau så han ikke på det ariske som en fordums fullkommen «urrase», men snarere som det «rasetypos» man skulle strebe mot å nå ved målbevisst fremavling av idealrasen. Hans tanker fikk gjenklang i nasjonalsosialismens forestillinger om «rasehygiene», for for Völkisch-bevegelsen og for det nasjonalsosialistiske Tysklands rasistiske politikk. Oxford Dictionary of National Biography har karakterisert ham som «rasialistisk forfatter» (racialist).[9]

Motivert av sine verkers popularitet forfattet Chamberlain så ved siden av artikler om Richard Wagner og Bayreuth i de påfølgende år enkelte teaterstykker og tallrike monografier, blant annet en innføring i Immanuel Kants verk (1905).

Annet ekteskap, videre ideologisk utfoldelse[rediger | rediger kilde]

I denne livsfase kom det til endringer på det private plan. Forholdet til hustruen Anna hadde kjølnet over årene, og Chamberlain, som gikk inn og ut i Haus Wahnfried, skilte seg fra henne og inngikk raskt et nytt ekteskap med Eva Wagner, datter av Richard og Cosima Wagner.

I 1916, under første verdenskrig, tok han tysk statsborgerskap. Han hadde allerede begynt å drive propaganda på vegne av den tyske regjering og fortsatte ut krigen. Han utga flere tekster mot sitt fødeland, Kriegsaufsätze («Krigsessayer»). I de første fire avhandlingene hevdet han at Tyskland var en fredsnasjon; Englands politiske system er en farse, mens Tyskland viste virkelig frihet; tysk språk er det største og eneste gjenværende «levende» språk; og at verden ville være et bedre sted uten engelske og franske parlamentariske system i motsetning til tysk styre «utført av de få og utført med jernkonsekvens». De siste to var lengre diskusjoner om England og Tyskland.[10] I 1916 mottok han jernkorset fra der Kaiser, som han jevnlig brevvekslet med.[11]

Etter krigen tok hans kronisk dårlige helse en vending til det verre og han var tidvis delvis paralysert. Han ble boende i Bayreuth, som han i 1922 ble æresborger av, fram til sin død i 1927.

Han meldte seg inn i det tyske nasjonalsosialistiske partiet, og Adolf Hitler møtte opp i hans begravelse.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1892: Das Drama Richard Wagners : Eine Anregung – Wien : Breitkopf & Härtel
  • 1895: Richard Wagner. – München : F. Bruckmann AG
  • 1899: Die Grundlagen des neunzehnten Jahrhunderts. – München : F. Bruckmann AG
  • 1905: Arische Weltanschauung. – München : F. Bruckmann AG
  • 1903: Heinrich von Stein und seine Weltanschauung. – Leipzig und Berlin : Georg Heinrich Meyer, (gem. mit Friedrich Poske)
  • 1905: Immanuel Kant : Die Persönlichkeit als Einführung in das Werk. – München : F. Bruckmann AG
  • 1912: Goethe. – München : F. Bruckmann AG

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagmar Frings, Jörg Kuhn: Die Borchardts. Auf den Spuren einer Berliner Familie. Berlin 2011, ISBN 978-3-942271-17-2, s. 38–39.
  2. ^ Paul Pretzsch (Hrsg.): Cosima Wagner und Houston Stewart Chamberlain im Briefwechsel 1888–1908. Reclam, Leipzig 1934.
  3. ^ Zu seinem Wissenschafts- und Geschichtsbild vgl.: Houston Stewart Chamberlain: Dilettantismus, Rasse, Monotheismus, Rom. Vorwort zur 4. Auflage der Grundlagen des XIX. Jahrhunderts. Bruckmann, München 1903.
  4. ^ Zu Wirkung und Rezeption vor allem in bildungsbürgerlichen Kreisen: Anja Lobenstein-Reichmann: Houston Stewart Chamberlain. Zur textlichen Konstruktion einer Weltanschauung. Eine sprach-, diskurs- und ideologiegeschichtliche Analyse. (Studia linguistica; Bd. 95). De Gruyter, Berlin 2008, s. 35-57. ISBN 978-3-11-020957-0.
  5. ^ Wanda Kampmann: Deutsche und Juden. Studien zur Geschichte des deutschen Judentums. Lambert Schneider, Heidelberg 1963, s. 319.
  6. ^ Chamberlain, Houston Stewart (1899): Die Grundlagen des Neunzehnten Jahrhunderts, München, Tyskland: F. Bruckmann, OCLC 27828004. Digital kopi er tilgjengelig fra Hathi Trust Digital Library (bind 1) og (bind 2).
  7. ^ Anja Lobenstein-Reichmann: Houston Stewart Chamberlain. Zur textlichen Konstruktion einer Weltanschauung. Eine sprach-, diskurs- und ideologiegeschichtliche Analyse. (Studia linguistica; Bd. 95). De Gruyter, Berlin 2008, s. 613-654. ISBN 978-3-11-020957-0.
  8. ^ Zum herausragenden Erfolg des Buches konstatiert Wanda Kampmann: „Man war am Ende des positivistischen Jahrhunderts der Detailforschung und ihrer widersprüchlichen Ergebnisse müde. (…) und dann war es wohl der Kulturenthusiasmus, die Verklärung von Kunst, Kultur und Religion als schöpferische Leistung des germanischen Geistes, die der Bildungschwärmerei einer breiten Leserschicht entgegenkam, ferner die Rassentheorie, die eine unsicher gewordene Generation in ihrem Selbstgefühl stärkte und nicht zuletzt die Überredungskraft, die von Simplifikation jederzeit ausgeht.“ -- Wanda Kampmann: Deutsche und Juden. Studien zur Geschichte des deutschen Judentums. Lambert Schneider, Heidelberg 1963, s. 317 f.
  9. ^ «Chamberlain, Houston Stewart (1855–1927), racialist writer», Oxford Dictionary of National Biography
  10. ^ Chamberlain, Houston Stewart (1915): The Ravings of a Renegade: Being the War Essays of Houston Stewart Chamberlain. Oversatt og med et forord av Charles H. Clark, PhD., og en introduksjon av Lewis Melville, Jarrold and Sons, London
  11. ^ Shirer, William L. (1959): The Rise and Fall of the Third Reich, s.108 i utgaven til Bookclub Associates (1985)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Houston Stewart Chamberlain – bilder, video eller lyd