Houston Stewart Chamberlain

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Houston Stewart Chamberlain
Bundesarchiv Bild 119-1600-06, Houston Stewart Chamberlain.jpg
Født9. september 1855[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Portsmouth[5]Rediger på Wikidata
Død9. januar 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Bayreuth[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt BayreuthRediger på Wikidata
Ektefelle Eva Chamberlain[7][8], Anna Horst[7]Rediger på Wikidata
Far William Charles ChamberlainRediger på Wikidata
Mor Eliza Jane HallRediger på Wikidata
Søsken Basil Hall ChamberlainRediger på Wikidata
Utdannet ved Université de Genève[9], Cheltenham College, Stubbington House SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Racial theorist, skribent, politiker, filosof, essayistRediger på Wikidata
Parti Deutsche VaterlandsparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland, TysklandRediger på Wikidata
SpråkTysk[10]

Houston Stewart Chamberlain (født 9. september 1855 i Portsmouth i England, død 9. januar 1927 i Bayreuth i Tyskland) var en britisk-tysk forfatter av politisk filosofi, naturvitenskap, og var svigersønn av den tyske komponisten Richard Wagner.

Chamberlain ble født som brite, men tok i 1916 tysk statsborgerskap. Han ble i økende grad opptatt av rase og nasjonalisme og ble til slutt medlem av NSDAP.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Chamberlain ble født i Portsmouth i bydelen Southsea og stammet fra en velhavende adelsfamilie[trenger referanse]. Chamberlains mor, Eliza Jane, datter av kaptein Basil Hall, døde kort etter hans fødsel, og faren, kontreadmiral William Charles Chamberlain, måtte ta hovedansvaret for oppdragelsen av sine tre sønner. Far og sønn var fremmede for hverandre, noe som blant skyldtes at Chamberlain og hans brødre tilbrakte de neste seks år i Versailles hos bestemor og en tante og derfor sjelden traff faren.[trenger referanse]

I 1866 vendte Chamberlain tilbake til England, ettersom faren ikke likte at sønnen ble stadig mer fremmed for sitt hjemland og begynte å beherske fransk bedre enn engelsk.[trenger referanse] På den nye skolen fant den sky og følsomme gutten seg ikke tilrette og var stadig i konflikt med sine klassekamerater.[trenger referanse] Denne følelsen av å være en fremmed i eget land forsterket seg og bidro senere til hans tilknytning til Tyskland.[trenger referanse]

I 1869 vendte han av helsegrunner tilbake til Frankrike, og han tilbrakte de neste ni årene med sin tante på reiser rundt om i Europa.

En nøkkelerfaring for den gradvis mer tyskorienterte Chamberlain var møtet med den tyske teologistudent og senere pastor for den tyske lutherske menighet i San Remo, Otto Kuntze.[trenger referanse] Han hjalp den helsemessig svake Chamberlain med å få skikk på studiene og fremmet hans interesse for William Shakespeare og for naturstudier.[trenger referanse] Chamberlain begynte selv, ansporet av den tyskundervisning han fikk av Kuntze, å fordype seg i litteratur, og da ikke lenger mest franske klassikere, men stadig mer tysk litteratur. Goethe, Friedrich Schiller og Kant var blant hans yndlingsforfattere.[trenger referanse]

I 1873 måtte Chamberlain etter påtrykk fra faren vende tilbake til England, ettersom faren håpet at han skulle gjøre karriere i den britiske hær. Ettersom det rå engelske klimaet ikke var godt for Chamberlains helse, og han dessuten på intet vis viste engasjement for farens ambisjoner for ham, fikk han vende tilbake til Frankrike. Han ble tilgodesett med en årlig livrente som gjorde det mulig for ham å leve et liv relativt uavhengig av familiens innflytelse. Under et opphold i Aarmühle (det senere Interlaken) i Sveits ble han gjennom løytnant Reinhold von Twardowski (1851–1933) kjent med juristen Oscar Borchardt (1845–1917).[11] Chamberlain skrev i sine memoarer at Borchardt fikk en avgjørende betydning for hans fremtidige dannelse og tenkning. At Borchardt kom fra jødisk familie, kan han ikke ha visst.[trenger referanse]

Første ekteskap, studier, Dresden[rediger | rediger kilde]

I 1874 traff han i Cannes sin senere første hustru, Anna Horst. I 1878, etter farens død, giftet de seg, og etter to måneders rundreise i Europa slo de seg ned i Genève i 1879. Der begynte Chamberlain på naturvitenskapelige studier ved Universitetet i Genève.

Allerede i 1881 tok han baccalaureus-eksamen og begynte straks på sitt doktorarbeid, som befattet seg med planters rottrykk. Uventede problemer forsinket det hele.[trenger referanse] Et alvorlig nervesammenbrudd fulgte høsten 1884. Dette førte til mange års avbrudd av hans naturvitenskapelige forskningsarbeider.[trenger referanse]

Svekket helsemessig og i finansielle vanskeligheter etter forskjellige børsaffærer, havnet han igjen i et avhengighetsforhold til familien. Utstyrt med en ny livrente flyttet han med sin hustru til Dresden. På den ene side var livet i Tyskland billigere enn i Sveits, på den annen side var de begge betatt av det kulturelle tilbudet innen teater og musikkliv der.[trenger referanse]

Overbevist av sine leger om at en akademisk karriere ville være til skade for helsen hans, fylte Chamberlain sin dermed rikelige fritid ikke bare med mange kulturelle aktiviteter, men med lesning av Kant og Platon. Dessuten engasjerte han seg aktivt i den stedlige Wagner-klubb. I 1888 publiserte han sin første tyskspråklige artikkel. Den fikk oppmerksomhet og interesse i den såkalte indre Wahnfried-Zirkel rundt Cosima Wagner. Med henne knyttet den introverterte Chamberlain et livsvarig vennskap.[12]

Wien[rediger | rediger kilde]

Houston Stewart Chamberlain, 1886
Houston Stewart Chamberlain, 1895

Etter å ha kommet seg fra sitt nervesammenbrudd bestemte han seg for å gjenoppta arbeidet med sitt doktorgradsarbeid. Da hans arbeid ble publisert i 1897 under tittelen Recherches sur la sève ascendante, hadde Chamberlain ikke lenger noen interesse av å fremlegge den som doktorarbeid ved Universitetet i Genève. Han høstet ros og anerkjennelse også uten akademisk tittel, og han kunne nå fullt og helt vie seg til sitt forfatterskap.[13]

Også i Wien var Chamberlain i stadig kontakt med Wahnfried-kretsen. Cosima Wagner anbefalte ham å lese Arthur de Gobineaus Essay über die Ungleichheit der Menschenrassen (Essai sur l'inégalité des races humaines (1853–1855) - «Essay om de menneskelige rasers forskjeller»). Han sammenlignet bokens utsagn med de da dagligdags forekommende sammenstøt i Wien mellom befolkningsgrupper (for eksempel i sammenheng med den badenske språkforordning), og ble stadig mer av den overbevisning at det gjaldt å beskytte den tyske kultur mot fremmedgods og rasesammenblanding. Wien var i hans øyne degenerert, og han ble stadig mer mottakelig for den politiske og religiøse endelige løsning som Bayreuth-kretsen rundt Cosima Wagner propagerte.[trenger referanse]

Wien var nest etter Bayreuth det største sentrum for wagnerkulten. I denne omgivelse begynte Chamberlain på sitt første større verk, en biografi om Richard Wagner (utkom 1895), som imidlertid ikke legger hovedvekt på biografiske data men på Wagners beveggrunner innen politikk, filosofi og musikk.

Grundlagen des Neunzehnten Jahrhunderts[rediger | rediger kilde]

I februar 1896 begynte han med det som skulle bli hans hovedverk, Grundlagen des Neunzehnten Jahrhunderts[14], og det 1200 sider store arbeidet ble ferdig i løpet av bare 19 måneder. Boken ble en stor suksess og utløste mange kontroverser.[trenger referanse] Konventiklere og pamflettister for den primitive antisemittisme fikk med dette en uventet støtte fra høyt utdannet hold. Chamberlains lære lot seg lett kombinere med sosialdarwinismens teser, noe som skjedde fremfor alt i tysknasjonale kretser som satte ham høyt.[15] Deutsche Christen påberopte seg ham senere, og på Paul de Lagarde, Julius Langbehn og Arthur Bonus, som forkynte den germanske religion.[16]

Chamberlain skapte med denne boken et standardverk for den teoretiske raseantisemittisme som fikk stor innflytelse på både Alfred Rosenbergs og senere Adolf Hitlers forestillinger [17]. Det var likevel ikke bare i antisemittiske og tysknasjonale kretser at verket fant lesere. Keiser Wilhelm II var like betatt av Chamberlain som for eksempel D.H. Lawrence, Winston Churchill og til og med Albert Schweitzer.[trenger referanse] Her var det meget kulturentusiasme og dannelsessvermeri som slo an.[18]

I boken gikk Chamberlain inn for en nasjonalfolkelig-mystisk ideologi og bygde videre på Arthur de Gobineaus tanker om en «arisk herskerrase».[trenger referanse] Men til forskjell fra Gobineau så han ikke på det ariske som en fordums fullkommen «urrase», men snarere som det «rasetypos» man skulle strebe mot å nå ved målbevisst fremavling av idealrasen. Hans tanker fikk gjenklang i nasjonalsosialismens forestillinger om «rasehygiene», for Völkisch-bevegelsen og for det nasjonalsosialistiske Tysklands rasistiske politikk. Oxford Dictionary of National Biography har karakterisert ham som «rasialistisk forfatter» (racialist).[19]

Chamberlain var en av datidens rasistiske tenkere som gjorde det lettere for antisemitter som ikke ville gi slipp på kristendommen med å argumentere for at Jesus var arier, ikke jøde.[20]

Motivert av sine verkers popularitet forfattet Chamberlain så ved siden av artikler om Richard Wagner og Bayreuth i de påfølgende år enkelte teaterstykker og tallrike monografier, blant annet en innføring i Immanuel Kants verk (1905).

Annet ekteskap, videre ideologisk utfoldelse[rediger | rediger kilde]

I denne livsfase kom det til endringer på det private plan. Forholdet til hustruen Anna hadde kjølnet over årene, og Chamberlain, som gikk inn og ut i Haus Wahnfried, skilte seg fra henne og inngikk raskt et nytt ekteskap med Eva Wagner, datter av Richard og Cosima Wagner.

I 1916, under første verdenskrig, tok han tysk statsborgerskap. Han hadde allerede begynt å drive propaganda på vegne av den tyske regjering og fortsatte ut krigen. Han utga flere tekster mot sitt fødeland, Kriegsaufsätze («Krigsessayer»). I de første fire avhandlingene hevdet han at Tyskland var en fredsnasjon. Englands politiske system er en farse, mens Tyskland viste virkelig frihet. Tysk språk er det største og eneste gjenværende «levende» språk og verden ville være et bedre sted uten engelske og franske parlamentariske system i motsetning til tysk styre «utført av de få og utført med jernkonsekvens».[trenger referanse] De siste to var lengre diskusjoner om England og Tyskland.[21] I 1916 mottok han jernkorset fra keiser Vilhelm, som han jevnlig brevvekslet med.[22]

Etter krigen tok hans kronisk dårlige helse en vending til det verre og han var tidvis delvis paralysert. Han ble boende i Bayreuth, som han i 1922 ble æresborger av, fram til sin død i 1927.

Han meldte seg inn i det tyske nasjonalsosialistiske partiet, og Adolf Hitler møtte opp i hans begravelse.[trenger referanse]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1892: Das Drama Richard Wagners : Eine Anregung – Wien : Breitkopf & Härtel
  • 1895: Richard Wagner. – München : F. Bruckmann AG
  • 1899: Die Grundlagen des neunzehnten Jahrhunderts. – München : F. Bruckmann AG
  • 1905: Arische Weltanschauung. – München : F. Bruckmann AG
  • 1903: Heinrich von Stein und seine Weltanschauung. – Leipzig und Berlin : Georg Heinrich Meyer, (gem. mit Friedrich Poske)
  • 1905: Immanuel Kant : Die Persönlichkeit als Einführung in das Werk. – München : F. Bruckmann AG
  • 1912: Goethe. – München : F. Bruckmann AG

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Houston-Stewart-Chamberlain, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 15001
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  7. ^ a b Kindred Britain
  8. ^ BnFs generelle katalog, besøkt 9. oktober 2016
  9. ^ Freebase
  10. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb123617967; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 123617967.
  11. ^ Dagmar Frings, Jörg Kuhn: Die Borchardts. Auf den Spuren einer Berliner Familie. Berlin 2011, ISBN 978-3-942271-17-2, s. 38–39.
  12. ^ Paul Pretzsch (Hrsg.): Cosima Wagner und Houston Stewart Chamberlain im Briefwechsel 1888–1908. Reclam, Leipzig 1934.
  13. ^ Zu seinem Wissenschafts- und Geschichtsbild vgl.: Houston Stewart Chamberlain: Dilettantismus, Rasse, Monotheismus, Rom. Vorwort zur 4. Auflage der Grundlagen des XIX. Jahrhunderts. Bruckmann, München 1903.
  14. ^ Chamberlain, Houston Stewart (1899): Die Grundlagen des Neunzehnten Jahrhunderts, München, Tyskland: F. Bruckmann, OCLC 27828004. Digital kopi er tilgjengelig fra Hathi Trust Digital Library (bind 1) og (bind 2).
  15. ^ Zu Wirkung und Rezeption vor allem in bildungsbürgerlichen Kreisen: Anja Lobenstein-Reichmann: Houston Stewart Chamberlain. Zur textlichen Konstruktion einer Weltanschauung. Eine sprach-, diskurs- und ideologiegeschichtliche Analyse. (Studia linguistica; Bd. 95). De Gruyter, Berlin 2008, s. 35-57. ISBN 978-3-11-020957-0.
  16. ^ Wanda Kampmann: Deutsche und Juden. Studien zur Geschichte des deutschen Judentums. Lambert Schneider, Heidelberg 1963, s. 319.
  17. ^ Anja Lobenstein-Reichmann: Houston Stewart Chamberlain. Zur textlichen Konstruktion einer Weltanschauung. Eine sprach-, diskurs- und ideologiegeschichtliche Analyse. (Studia linguistica; Bd. 95). De Gruyter, Berlin 2008, s. 613-654. ISBN 978-3-11-020957-0.
  18. ^ Zum herausragenden Erfolg des Buches konstatiert Wanda Kampmann: „Man war am Ende des positivistischen Jahrhunderts der Detailforschung und ihrer widersprüchlichen Ergebnisse müde. (…) und dann war es wohl der Kulturenthusiasmus, die Verklärung von Kunst, Kultur und Religion als schöpferische Leistung des germanischen Geistes, die der Bildungschwärmerei einer breiten Leserschicht entgegenkam, ferner die Rassentheorie, die eine unsicher gewordene Generation in ihrem Selbstgefühl stärkte und nicht zuletzt die Überredungskraft, die von Simplifikation jederzeit ausgeht.“ -- Wanda Kampmann: Deutsche und Juden. Studien zur Geschichte des deutschen Judentums. Lambert Schneider, Heidelberg 1963, s. 317 f.
  19. ^ «Chamberlain, Houston Stewart (1855–1927), racialist writer», Oxford Dictionary of National Biography
  20. ^ Houston Stewart Chamberlain: Die Grundlage des 19. Jahrhunderts, I, 2. Aufl., München, 1900, s. 210-219.
  21. ^ Chamberlain, Houston Stewart (1915): The Ravings of a Renegade: Being the War Essays of Houston Stewart Chamberlain. Oversatt og med et forord av Charles H. Clark, PhD., og en introduksjon av Lewis Melville, Jarrold and Sons, London
  22. ^ Shirer, William L. (1959): The Rise and Fall of the Third Reich, s.108 i utgaven til Bookclub Associates (1985)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]