Horunge (typografi)

Denne artikkelen handler om typografi, for å lese om utenomekteskapelige barn, se det.

Dette er et enkelt og kort eksempel som viser et lite avsnitt hvor den siste linjen havner øverst i neste spalte. En slik løsreven linje kalles

en horunge.     Her begynner det neste avsnittet. Det er her bare for å fylle opp litt plass …

En horunge eller hel horunge (fra tysk Hurenkind) er den typografiske betegnelsen på den siste linjen i et avsnitt når denne havner som øverste linje i en spalte eller en side. Betegnelsen tysk horunge blir også brukt om dette. Tidligere ble horunge kalt dobbelt horunge for å skille den fra enkel horunge (eller halv horunge), som er når den første linjen i et avsnitt havner som nederste linje i en spalte eller en side. Horunger skal ikke forekomme i god typografi. Enkle horunger derimot, er akseptert i norsk typografi, men er ikke det i for eksempel tysk typografi.

Dataprogrammer for tekstbehandling og typografi unngår gjerne termen «horunge» og bruker heller begrepene løse linjer, løsrevne linjer, farløse linjer, faderløse linjer eller foreldreløse linjer.

Etymologi

Som det meste av fagsproget innen sats og trykk kommer sannsynligvis også disse ordene fra tysk, hvor begrepene «Hurenkind» («horebarn», det vil si tysk horunge) og «Schusterjunge» (bokstavelig «skomakergutt» eller «-lærling», i overført betydning« «en nesevis krabat») har vært innarbeidet gjennom flere århundrer.

Uttrykket horunge stammer formodentlig enten fra at «problemet» er oppstått ved et uhell eller var like vanskelig å bli kvitt som et uønsket barn. «Schusterjunge» regnes ikke som et fullt så alvorlig problem, og ordet kommer sannsynligvis fra at problemet er så fremfusent at det stikker hodet frem øverst på siden.