Horndøgnflue
| Horndøgnflue | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Brachycercus harrisellus Curtis, 1834 | |||
| Synonymi | |||
| Brachycercus harrisella | |||
| Populærnavn | |||
| horndøgnflue[1] (pigget skjoldgjelledøgnflue) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Døgnfluer | ||
| Familie | Caenidae | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste:[2] | |||
 EN — Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | ved rolige elver og innsjøer | ||
| Utbredelse: | Norge, ? | ||
Horndøgnflue (Brachycercus harrisellus) er en døgnflue som tilhører familiegruppen skjoldgjelledøgnfluer, dvergdøgnfluer eller slamdøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. De ulike navnene henviser til størrelsen som er generelt liten, at de helst foretrekker steder med mudderbunn, og at nymfene har store skjoldformede trakégjeller.
Utseende[rediger | rediger kilde]
Voksne (imago)[rediger | rediger kilde]
Kroppen er 7-8 millimeter lang. Framvingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile, de har få tverr-årer, noe melkeaktig hvite. Den har helt tilbakedannede eller mangler helt bakvinger. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci).
Nymfer/larver[rediger | rediger kilde]
Nymfene er mellom 7-8 millimeter lange. Det er flere par trakégjeller (bladgjeller) bakover på siden av bakkroppen, men det ser ut som det bare er ett. Det første paret, nærmest brystet, er trådformet, et avsmalnet filament. Det andre paret er formet som store bladgjeller med en skjoldform, de kan minne om anlegg til vinger. De dekker nesten hele resten av bakkroppen, slik at bare noen bakkroppsledd er synlige. De dekker også de resterende gjelleparene som er små. Bakkroppens sidekant er tagget fordi hvert bakroppsledd har bakoverbuede utstående spisser. Hodet har tre spisse, hornlignenede utvekster, såkalte protuberanser, midt i framkanten (pannen), mellom antennene.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Horndøgnflue finnes i og ved innsjøer og elver, vanligvis der det er mudderbunn. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år.
Horndøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk).
De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Horndøgnflue er i Norge påvist i nedre del av Glommavassdraget. Nymfene er i utgangspunktet tilpasset en gravende livsstil og den er ofte funnet i tilknytning til silt og mudder, men også sand, vannvegetasjon og organisk materiale.[2]
Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]
Arten har et begrenset utbredelsesområde og forekomstareal kombinert med populasjoner som er fragmenterte og pågående nedgang i kvalitet på habitatet. Artens kjente forekomstareal er 12 km2, mens mulig forekomstareal antas å ligge mellom 12 km2 og 120 km 2. Kjent utbredelsesområde er 450 km2 og mulig utbredelsesområde antas å ligge mellom 450 km2 og 1350 km2. Usikkerheten i anslagene er relativt lav fordi det er gjort mange registreringer av døgnfluer i artens potensielle habitat, samt at den er lett å artsbestemme. Artens leveområde er vurdert å være kraftig fragmentert fordi over halvparten av individene antageligvis finnes i relativt små og isolerte delpopulasjoner som ligger 15–50 km fra hverandre. Artens spredningsevne er dårlig og etableringsevnen er ukjent. To av de tre kjente delpopulasjonene ligger i intensivt drevne jordbruksområder og kvaliteten på habitatene er trolig i nedgang på grunn av organisk forurensing. Et eksempel på dette er Rømua, som er klassifisert med dårlig økologisk tilstand iht. Vannforskriften, blant annet på grunnlag av bunndyr.
Horndøgnflue vurderes i 2021 som Sterkt truet (EN) fordi arten har et begrenset forekomstareal og utbredelsesområde med kraftig fragmenterte populasjoner, samt at kvaliteten på habitatet er i nedgang.[2]
Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]
- Orden Døgnfluer (Ephemeroptera)
- Familie Skjoldgjelledøgnfluer, dvergdøgnfluer eller slamdøgnfluer (Caenidae)
- Horndøgnflue, Brachycercus harrisellus Curtis, 1834
- Familie Skjoldgjelledøgnfluer, dvergdøgnfluer eller slamdøgnfluer (Caenidae)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 14. februar 2022. Besøkt 14. februar 2022.
- ^ a b c Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Døgnfluer. Vurdering av horndøgnflue Brachycercus harrisellus som EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Johansen, G.O. og Lunde, V. 1993. Sjekkliste for norske døgnfluer (Ephemeroptera) med forslag til norske navn. Norsk entomologisk forening, InsektNytt 18(3-4), s. 19-22
- Arnekleiv, Jo Vegar. 1995. Døgnfluelarver. Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller nr. 14, 45 sider.
- Puthz, V. 1978. Ephemeroptera. Limnofauna Europaea, J. Illies (ed.). Fischer Verlag, Stuttgart. side 256 – 263.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Horndøgnflue i Encyclopedia of Life
- (en) Horndøgnflue i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) Horndøgnflue hos Dyntaxa
- (en) Horndøgnflue hos Fauna Europaea
- (en) Horndøgnflue hos ITIS
- (en) Horndøgnflue hos NCBI
- Brachycercus harrisella – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norsk Entomologisk forening
