Homagium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En vasall legger hendene sine mellom føydalherrens hender. Miniatyr fra middelalderen.

Homagium (latin, av homo «mann», på norsk oversatt med «hyllest» eller «håndgang») var under den vesteuropeiske føydalismen den symbolske handlingen eller seremonien som skapte et forpliktende forhold mellom en vasall og hans herre.

Kong Edvard I av England kysser kong Filip IV av Frankrike. Fra 1300- eller 1400-tallet.

Seremonien besto i at vasallen knelende la sine hender mellom herrens hender (immixtio manuum) og mottok et kyss (osculum) på munnen. I tillegg kunne det følge en troskapsed (fidelitas), og vasallen kunne motta et len av føydalherren (investitur). Det forholdet som oppsto mellom herren og vasallen var livsvarig. Vasallen forpliktet seg til å adlyde herren og følge ham i krig, mens herren på sin side forpliktet seg til å beskytte vasallen.

Homagium-seremonien oppsto i Frankerriket i tidlig middelalder. Selv om den ble mindre viktig i senmiddelalderen, kan den forfølges helt til den franske revolusjonen.

I Norge måtte hirdmennene utføre håndgang og sverge troskapsed til kongen. De ble derfor kalt kongens «håndgangne» menn.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Absalon Taranger: Udsigt over den norske rets historie. Cammermeyers Boghandel, 1904