Holy Island
| Holy Island | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Klippeformasjoner på South Stack, en liten øy som ligger like utenfor Holy Island | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Ligger ved | Irskesjøen | ||
| Hovedstad | Holyhead | ||
| Areal | 39,4 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 13 659 (2011) | ||
| Bef.tetthet | 346,68 innb./kvadratkilometer | ||
 Holy Island 53°17′00″N 4°37′00″V | |||
Holy Island (walisisk: Ynys Gybi, «øya til (sankt) Cybi») er en øy på vestsiden av den større øya Anglesey i Wales, som den er atskilt fra av Cymyranstredet. Den kalles «Holy» (Hellig) på grunn av den høye konsentrasjonen av bautasteiner, gravkamre og andre religiøse steder på den lille øya. Det er en liten øy, omkring 13 x 6 km, på vestsiden av Anglesey i Wales. Den største byen i grevskapet Anglesey, Holyhead, ligger på øya. Det alternative engelske navnet på øya er Holyhead Island. I følge den britiske folketellingen i 2011 var befolkningen 13 659, hvorav 11 431 (84 %) bodde i den største byen, Holyhead.
Holy Island er forbundet med Anglesey med en vei på en kunstig trasé over sundet som skiller øyene, som fører motorveien A5/A55 over, sammen med Chester – London-jernbanen. Det er også en bro, bygget av Thomas Telford som en del av postveien til London på begynnelsen av 1800-tallet.
Utenfor Holy Island ligger flere mindre øyer, blant annet South Stack som har et berømt fyrtårn. Klippene rundt øya har alltid vært en fare for skipstrafikken, selv etter at fyrtårnet ble bygget.
Forhistorie
[rediger | rediger kilde]
Menneskelig bosetningen på Holy Island er datert til ca. 4000 f.Kr. med oppdagelsen av et originalt neolittisk langhus. Langhuset ligner på de som er funnet i Skottland og andre steder på de britiske øyer.[2][3][4] I nærheten av det neolittiske stedet midt på Holy Island ligger også bautasteinen Ty Mawr fra bronsealderen som er 2,67 m høy.[5][6]
Fast bosetning på Anglesey ble etablert i forskjellige former i tusenvis av år. Mange av disse stedene ble brukt siden neolittisk tid (bondesteinalderen). Dette ble bevist ved keramikkfunn. Det finnes gamle bygdeborger som var i bruk i nesten et årtusen fram til den romerske invasjonen av Wales.[7]
En godt bevart hyttebosetning på Anglesey lå ved siden av bygdeborgen Holyhead Mountain, som er det høyeste punktet på Holy Island med 220 moh. Holyhead Mountain Hut Circles (walisisk: Tŷ Mawr, «store hus», eller Cytiau'r Gwyddelod, «irlendernes hytter») på Holy Island er levninger av keltiske hus som bebodd før jernalderen, ca. 1000 f.Kr. Konstruksjonen av disse hyttene er veldig lik de på Din Lligwy, med tykke steinvegger.[8] En steinmur bygget i innhegningen ble funnet med albuskjell som dateres til 200 f.Kr. Ved hyttene fantes også gammel keramikk fra romertiden som beviste at hyttegruppen var bosatt fra det 3. til det 4. århundre e.Kr.[9][10] De arkeologiske utgravningene i Ty Mawr Hut Circles ble utført av William Owen Stanley (sønn av baron Stanley av Alderley) fra Penrhos, Holy Island i 1862.[11]
Da det romerske styret av Britannia gikk mot slutten, ble Anglesey og deler av Wales preget av en tilstrømning av irske bosettere fra sørlige Irland.[12] Det er påvist ved kilder, stedsnavn og karakeristiske irske sirkulære hus, foruten både latinske og Ogham-skrifter på steiner.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Ty-Mawr Standing Stone;Bonc Deg Maenhir (302268)», Coflein. RCAHMW.
- ^ «Ty Mawr Excavations, Holyhead (417386)», Coflein. RCAHMW.
- ^ Brophy, K. (2007): «From Big Houses to Cult Houses: Early Neolithic Timber Halls in Scotland», Proceedings of the Prehistoric Society. 73: 73, 75–96. doi:10.1017/S0079497X00000062. S2CID 192048027.
- ^ «Parc Cybi, Holyhead Border Control Post», Welsh Government. 12. mai 2022.
- ^ «Tŷ Mawr Standing Stone», Cadw.
- ^ «Ty-Mawr Standing Stone;Bonc Deg Maenhir (302268)», Coflein. RCAHMW.
- ^ «Caer-y-Twr Stone Walled Hillfort on Holyhead Mountain (93839)», Coflein. RCAHMW.
- ^ «Ty Mawr Hut Group;Cytiau'r Gwyddelod: Holyhead Mountain Settlement Complex, North-East Area (308078)», Coflein. RCAHMW.
- ^ «Holyhead Mountain Hut Circles», Cadw.
- ^ «Ty Mawr Circle Huts», Anglesey History.
- ^ «William Owen Stanley», British Museum.
- ^ Coplestone-Crow, Bruce (1981): «The Dual Nature of Irish Colonization of Dyfed in the Dark Ages», Studia Celtica, 16, Cardiff: University of Wales, s. 1–24
- ^ Rhys, John (1895): Archaeologia Cambrensis. W. Pickering., s 307–313
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Holy Island, Anglesey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Holy Island protected site
