Hodelin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Illustrasjon fra Maciejowski-bibelen, en polsk bildebibel i gotisk stil fra ca. 1250, som viser Bibelens Manoah og kona som ofrer en vær til Gud. Kvinnen bærer middelalderdrakt med hode- og halslin.

Hodelin (norrønt hofu∂lín) er et hodetørkle for kvinner i form av et stykke lintøy som legges eller bindes omkring hodet. Betegnelsen bukes særlig om hodekleder og skaut i vikingtida og middelalderen. Hodelin ble tradisjonelt båret av gifte eller voksne kvinner.

Varianter og bruk[rediger | rediger kilde]

Engelsk, gift kvinne med hode- og hakelin ca. 1435. Maleri av Robert Campin.

Hodelin finnes i flere varianter. Den enkleste typen er et firkantet stykke tøy, gjerne hvitt og med kniplinger, som blir lagt over hodet eller holdt på plass med knuter, en ring, en snor eller nåler. Andre typer kan være større og avstivet i ulike fomer. I middelalderen ble hodelin ofte båret sammen med hakelin, et tøystykke rundt hake og hals. Seinere utviklet hodelin seg til små, lette hodeduker.

Hodelin inngår i flere europeiske folkedrakter og kan i Norge også bæres til visse bunader. Katolske nonner bærer tradisjonelt hodelin. Ordensdraktene deres stammer fra den europeiske middelaldermoten.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]