Hobart’s Funnies

Hobart's Funnies er kallenavnet på en serie spesial-stridsvogner, utviklet av den britiske 79th Armoured Division (79. panserdivisjon) under andre verdenskrig. Kallenavnet oppsto som følge av divisjonens sjef, Percy Hobart, og det at de i forhold til «vanlige» stridsvogner så ganske artige (og annerledes) ut. De var derimot ettertenksomt designet og godt utprøvd, og ved deres ilddåp 6. juni 1944 fremsto de som alt annet enn latterlige.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Årsaken til opprettelsen av 79th Armoured Division var en diskusjon over de to vedtatte måtene å landsette tropper på en befestet strand, og fordelene og ulempene mellom dem:

Den første metoden var en kombinasjon av marinebombardement og å hurtig landsette tropper så langt opp på stranden som mulig (ved høyvann), noe som ville redusere tap av menneskeliv, men øke tapet av materiell, da landgangsfartøy lett kunne bli ødelagt av undervannshindre og miner. (En metode som var foretrukket av Royal Marines og US Marine Corps.)

Den andre metoden var å landsette troppene ved lavvann, slik at eventuelle undervannshindre var synlige, og minerydding og fjerning av hindre kunne gjennomføres. Selv om landingsfartøy (og annet spesialmateriell) slik lettere ville unngå å bli ødelagt, ville angrepstroppene derimot være lette mål på stranden og tap av menneskeliv bli større.

I forbindelse med invasjonen av Normandie ble den sistnevnte metoden foretrukket, da grundig rekognosering hadde vist at tyskerne hadde forsterket invasjonsstrendene med mange undervannshindre og miner. Det ble dog besluttet at strendene i forkant skulle bombarderes av marinen og flyvåpenet, i håp om å sette flest mulige tyske forsvarsverker ut av spill. I stor grad påvirket av de erfaringene de hadde gjort i forbindelse med Dieppe-raidet, valgte britene å utvikle spesial-stridsvogner til understøttelse av den første angreps-bølgen. Amerikanerne, derimot, valgte den «gammeldagse metoden» – å la ingeniør-soldater fjerne undervannshindre og miner. I og med at amerikanerne hadde lagt så grundige planer, og opprettet spesial-avdelinger for formålet, takket de nei til de aller fleste av de spesial-stridsvognene de ble tilbudt av britene (med unntak av DD-stridsvognen).

Sjefen og divisjonen[rediger | rediger kilde]

Ansvaret med å danne denne spesielle enheten ble gitt til generalmajor Percy Hobart. Han var en stor forkjemper av Liddell Harts prinsipper og teorier, og hadde i mellomkrigstiden stått hardt på for å danne et stridsvogn-kavaleri som egen våpenart. Han møtte stor motstand fra tradisjonelle infanteri- og kavalerioffiserer (som fremdeles mente hester var det rette kavaleri) og ble tvunget til å gå av tidlig i 1940. Umiddelbart etter gikk han inn i sin lokale Home Guard-enhet (britiske HV), med grad av korporal.

Hans gjeninntreden i hæren skjedde som følge av at Winston Churchill ble statsminister, og han fikk kommandoen over en panser-divisjon i Nord-Afrika. Churchill var også en stor tilhenger Liddel Hart og hadde lagt merke til Hobarts «kamp». I 1943 ble han forelagt muligheten til å bli sjef for og etablere 79th Armoured Division, og lede utviklingen av spesial-stridsvogner til bruk under en invasjon av Vest-Europa.

Det spesielle ved 79th Armoured Division var at den ikke opererte som en samlet divisjon, panservognene ble derimot i stedet spredt som små avdelinger blant de andre panserdivisjonene i det britiske kavaleriet. Opprinnelig besto divisjonen av 27. panserbrigade (sammensatt av 4th/7th Royal Dragoon Guards, 13th/18th Royal Hussars og East Riding Yeomanry) og 185. infanteribrigade (sammensatt av King’s Own Shropshire Light Infantry, The Royal Norfolk Regiment og Royal Warwickshire Regiment), i tillegg til vanlige enheter av artilleriet, ingeniør-korpset og andre hær-avdelinger.

20. august 1945 ble divisjonen formelt oppløst, siden krigen i Europa forlengst var over og divisjonens oppgaver ikke lenger ble ansett som nødvendig. Den avsluttet krigen med en stående styrke på nesten 2 000 (spesial-)stridsvogner, et antall nesten fire ganger så stort som i en normal divisjon.

«Kjøretøyparken»[rediger | rediger kilde]

Stridsvognene som ble brukt som grunnlag for å utvikle spesial-stridsvognene, var M4 Sherman og A22 Churchill Infantry Tank.

Crab (krabbe) var en Sherman konstruert for minerydding. Den hadde to «armer» langs siden, som var koblet inn på girkassen. I enden av disse satt det en trommel med kjettinger og på enden av hver kjetting var det festet en tung kule. Når stridsvonen gikk fremover, roterte valsen og kjettingene slo ned i bakken. Kulen i enden var såpass tung at den fikk miner den kom i kontakt med til å gå av, uten at eksplosjonen skadet stridsvognen. I enkelte tilfeller kunne eksplosjonen fra minen rive løs en kjetting, men det var fremdeles nok kjettinger igjen til at stridsvognen kunne fortsette sin oppgave. I og med at valsen var like bred som stridsvognen, kunne soldater og kjøretøy enkelt følge belte-sporenene fra Crab-en, og således komme seg helskinnet bort fra invasjons-stranden. Crab'en ødela og fjernet ikke bare miner gjemt i sanden, men klarte med letthet også å fjerne andre hindringer, slik som piggtrådsperringer og de undervannshindre som var satt opp for å ødelegge de alliertes landgangsfartøyer.
DD-stridsvogn var en amfibisk stridsvogn (Sherman) utviklet av Nicholaus Straussler og ment å skulle slippes utenfor invasjons-strendene, for deretter å «svømme» inn for egen maskin. ( Se: DD-stridsvogn for detaljer.)
Crocodile (krokodille) var en flammekaster-stridsvogn (Churchill) til bruk ved bekjempelse av forsterkede kanon- og infanteristillinger (hovedsakelig i betong). Maskingeværeret i skroget var erstattet med en flammekaster som var i stand til å skyte en flamme godt over 130 meter (langt mer enn det flammekastererne brukt av infanteriet var i stand til). På baksiden var det festet en tilhenger inneholdende 1 820 liter napalm, mens hovedbevæpningen var en 75 mm QF Mark V-kanon. Under D-dagen kom den ikke i kamp og det interessante med den er at den heller ikke senere ble det «massedrapsvåpenet» den kunne se ut som. Når tyskerne i forsterkede stillinger ikke ville overgi seg, var det nok å la en Crocodile kjøre frem, avfyre noen salver med flammer, og i de aller fleste tilfeller strømmet de tyske soldatene ut med hendene over hodet. Amerikanerne fattet interesse for den, etter å ha sett den i aksjon i Normandie, og fikk konstruert Sherman-utgaver av den, hovedsakelig til bruk i Stillehavet.
AVRE står for Armoured Vehicle Royal Engineers og var en Churchill med en 295 mm Petard-haubitser montert i tårnet. Haubitseren skjøt ut en 18-kilos ladning med massiv sprengkraft (kalt Flygende hollender, engelsk: «Flying Dutchman»), og var på linje med Crocodile ment å bekjempe forsterkede kanon- og infanteristillinger. AVRE ble også brukt som «basis» for ytterlige spesial-stridsvogner, slik som:
- Bobbin («veilegger») hadde et «teppe» av kraftig lerret i en stor rull, spent opp i en ramme foran på stridsvognen. Teppet ble sluppet ned foran beltene, som så tok tak i det og dro det under stridsvognen, etterhvert som den beveget seg fremover. Dermed ville teppet danne en farbar vei for andre kjøretøy. Behovet for en slik anordning var at det på invasjons-strendene i Normandie er mye blåleire i grunnen. Denne er så myk og ustabil at tyngre kjøretøy rett og slett vil synke ned i den og «drukne». Teppet var ment å gi en bedre fordeling av vekten, slik at dette ble unngått.
- Fascine, som hadde en stor bunt tømmerstokker plassert bak på stridsvognen. Dette «risknippet» var ment å slippes ned i stridsvogngraver, skyttergraver eller store granathull, slik at andre stridsvogner kunne forsere disse.
- Small Box Girder(«brolegger») hadde et 9 meter langt broelement festet foran på stridsvognen. Dette broelementet ble brukt i forbindelse med større fordypninger i terrenget eller elver. Broleggeren skulle kjøre frem til kanten av «hindringen», plassere broelementet over det og så koble seg fra. Dermed hadde andre kjøretøy en «fiks ferdig bro» de kunne kjøre over.
- Double Onion (dobbel løk) var utstyrt med to store sprengladninger montert i en metallramme. Disse kunne plasseres på betong-hindringer og så avfyres fra trygg avstand.
ARK (står for Armoured Ramp Carrier) og var en Churchill uten tårn, med ramper i hver ende. Den skulle stille seg inntil større hindringer, folde ut rampene, la andre kjøretøy kjøre over seg og slik la disse forsere hindringene.

I tillegg utviklet avdelingen pansrede bulldosere, bergnings-stridsvogner og pansrede amfibiske landingsvogner:

Pansret bulldoser var basert på den sivile Caterpillar D8 bulldoseren, utstyrt med panser for beskyttelse av fører og motor. De hadde som oppgave å rydde invasjons-strendene og veier for hindringer og gjøre disse fremkommelige.
Centaur Bulldozer var en A27M Cromwell stridsvogn hvor tårnet var fjernet og utstyrt med et vinsj-operert bulldoser-skjær foran. Den hadde samme oppgaver som pansret bulldoser.
BARV (Beach Armoured Recovery Vehicle) var en pansret bergningsvogn som ble utviklet i henhold til filosofien: «I kamp er bare et kjøretøy konstruert for kamp, velegnet nok til å berge et annet kjøretøy». Således fjernet man kanonen på en Sherman og monterte en kran på akterenden av den. Dermed var den i stand til å berge andre kjøretøy som ikke lenger var i stand til å forflytte seg, samtidig som mannskapet var relativt godt beskyttet. Den kunne også benyttes til å dytte landgangsfartøy som hadde satt seg fast, tilbake på sjøen. Strengt tatt regnes ikke BARV'ene som en del av Hobart's Funnies, da de ble utviklet og benyttet av Royal Electrical and Mechanical Engineers, og ikke 79th Armoured Division.
LVT «Buffalo» (Landing Vehicle Tracked) – en britisk variant av den amerikanske LVT4 – et pansret amfibisk landgangskjøretøy.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Jensen, Ole Helmer: 2. verdenskrig. Hvem, hva, hvor., oversatt til norsk av Stephan Lange, Chr. Scibsteds forlag, 1969, 1984. ISBN 82-516-0973-9
Howarth, David, D-dagen. Verdens største invasjon, 6. juni 1944., oversatt til norsk av Jostein Nyhamar, Norild forlag, 1986, ISBN 82-7225-149-3

Se også[rediger | rediger kilde]

DD-stridsvogn

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Hobart's Funnies – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hobart's Funnies – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
24 hour museum: Hobart's Funnies^{[død lenke]}