Hjortejakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Hjortejakt betegner jakthjortevilt. Uttrykket har forskjellig betydning i forskjellige land ettersom hvilken variant av hjort det er vanlig å jakte på. I Norge bruker man begrepet om jakt på arten hjort (Cervus elaphus), mens man i Sverige gjerne bruker ordet om jakt på dåhjort (Dama dama), siden hjort eller kronhjort er lite utbredt der.

I Norge finner vi de største bestandene av hjort på Vestlandet, og i jaktsesongen 2015/2016 ble litt over 20% av totalt felt hjort i Norge felt i dette fylket. De siste femten til tjuve årene har den norske hjortebestanden økt kraftig og derfor spredt seg østover i landet, til deler av Østlandet. Det ble i jaktsesongen 2015/2016 felt i underkant av 34 000 hjort i Norge, mens jaktåret 1985/1986 ble det felt i underkant av 11 000 hjort i Norge. Jakten startet 10. september, men ble i forkant av jaktsesongen 2012 fremskyndet til den 1. september.

Det finnes tre hovedformer for hjortejakt i Norge: Smygjakt (snikjakt) der jegeren bruker sin list for å komme seg nær dyret. Lokkejakt, der jegeren bruker hjortens "brøl" for å lokke den kåte brunstbukken til seg, den siste og mest utbredte jaktformen er posteringsjakt der man venter på trekkende hjort eller man kan sitte på innmark og vente på beitende dyr.

Hjorten er sky og beveger seg raskt i ulendt terreng og tett vegetasjon, og er derfor en utfordrende art å jakte. For å lykkes i jakt på hjort trenger en god kunnskap om terreng, trekkveier og hvordan vinden oppfører seg i terrenget.

Hjorten skal som alle andre hjortedyr avrettes med et skudd plassert i hjerte-/lunge-regionen. Noen jegere sverger til hodeskudd og ryggsøyleskudd, men selv om dette i aller høyeste grad er dødelig, er sjansen for en fatal skadeskyting alt for stor.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

jaktstubbDenne jaktrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.