Historiske spel

Pål Christian Eggen som kongen i Spelet om Heilag Olav.

Historiske spel er en norsk betegnelse på en sjanger innen friluftsteater der handlingen er hentet fra myter, sagn, litteratur eller historiske hendelser, og fremført på steder med lokal tilknytning til stoffet. Karakterene i spel kan være både oppdiktede og reelle historiske personer, og fremføres ofte av en kombinasjon av profesjonelle og lokale aktører.

Historiske spel har en viktig rolle i norsk kulturliv som arena for bygdekultur og lokal identitet. Spel engasjerer store deler av lokalbefolkningen og fungerer som møteplasser på tvers av generasjoner og sosiale lag. Gjennom formidling av lokal historie bidrar spel til å styrke egenidentiteten i lokalsamfunnene.

Sjangeren representerer en av Norges mest omfattende kulturelle dugnader, hvor tusenvis av frivillige årlig bidrar både på og bak scenen. Samarbeidet mellom profesjonelle og lokale kunstnere gir spelene en særegen karakter som kombinerer kunstnerisk kvalitet med folkelig forankring.

Med rundt 75 årlige spelprodusjoner i Norge engasjerer sjangeren oppimot 20 000 personer på og bak scenen, og trekker over 200 000 tilskuere.

Historie

Den moderne tradisjonen med historiske spel i Norge har sine røtter i den lokale amatørteaterbevegelsen som blomstret opp etter krigen. Historiske spel har utviklet seg til en særpreget norsk kulturform, men hentet opprinnelig inspirasjon fra europeiske skuespill fremført i friluft. Arnljotspelen i Sverige, med urpremiere i 1935 på Frösön ved Östersund, var en viktig inspirasjonskilde for de første norske spelproduksjonene.

I Sentral-Europa har pasjonsskuespill en lang tradisjon, særlig passionsspelet i Oberammergau i Tyskland (fra 1634) og i Erl i Østerrike (fra 1613). Disse religiøse skuespillene har til felles med norske historiske spel at de er lokalforankret friluftsteater med stor frivillig medvirkning.

Stiklestadspelet og begynnelsen (1954)

Spelet om Heilag Olav hadde urpremiere 29. juli 1954 på Stiklestad i Verdal kommune, Trøndelag. Dette er det eldste norske spelet som fortsatt er aktivt. Initiativtakeren var lensmann Jon M. Suul, med tekst av Olav Gullvåg og musikk av Paul Okkenhaug. Spelet har siden 1954 hatt over 800 000 tilskuere og spilles årlig under Olsokdagene i slutten av juli.

I 1970- og 1980-årene kom flere spel til, blant annet Olsokspelet i Tylldalen (1976), Mostraspelet (1984) og Kinnaspelet (1985).

Oppblomstring etter 1990

De fleste historiske spel i Norge er kommet til etter 1990. Særlig rundt store nasjonale jubileer opplevde sjangeren en kraftig vekst:

• 1995 – Kirkejubileet (1000 år med kristendom)
• 2000 – Årtusenskiftet
• 2005 – 100-årsjubileet for Unionsoppløsningen i 1905

I denne perioden vokste det også frem en gruppe profesjonelle spelforfattere, deriblant Johannes Heggland, Erling Pedersen, Rolf Losnegård, Vera Henriksen, Edvard Hoem og Peder W. Cappelen.

Organisering

I 2009 ble paraplyorganisasjonen Norske Historiske Spel stiftet i Trondheim. Organisasjonen er den samlende interesseorganisasjonen for spel og friluftsteater i Norge, fungerer som talerør for spelmiljøene og arbeider for økte offentlige tilskudd.

Produksjon, innhold og organisering

Temaer og innhold

Tradisjonelt har historiske spel handlet om middelalderen, vikingtiden, rikssamlingen og kristningen av Norge. I nyere tid har imidlertid spel med handling fra perioden 1600–1905 blitt mer dominerende, med temaer som:

• Tettstedsutvikling og industrihistorie
• 1814 og nasjonsbyggingen
• Unionsoppløsningen
• Industrireising og arbeidskonflikter
• Utvandring

Sjangeren har også utviklet seg til å omfatte spel basert på litterære verk og fiktive historier med lokal tilknytning, ikke bare dokumenterte historiske hendelser.

Semi-profesjonell produksjon

Historiske spel er karakterisert ved et samarbeid mellom lokale og profesjonelle utøvere. De fleste spel har profesjonelle i bærende funksjoner som regi, dramatikk og musikalsk ledelse, og tidvis i utvalgte nøkkelroller, mens hovedvekten av aktører på scenen er fra lokalsamfunnet.

Produksjonen krever omfattende frivillig dugnadsinnsats med søm av kostymer, salg, markedsføring, parkering og andre praktiske oppgaver.

Språk

Dialekt dominerer i norske historiske spel. Begrepet «spel» (ikke «spill») er hentet fra nynorsk, og de fleste av de største og eldste spelene er skrevet på nynorsk eller spilles på lokal dialekt. Dette henger sammen med at sjangeren har hatt sterkt fotfeste i distrikts-Norge, særlig på Vestlandet og i Trøndelag.

Geografisk fordeling

De historiske spelene finnes i alle deler av landet, men den største konsentrasjonen er i Trøndelag, sørover langs Vestlandet og Østlandet. I Troms og Finnmark er det registrert få aktive spel.

Offentlig støtte

Kulturdirektoratet forvalter den nasjonale tilskuddsordningen for historiske spel, finansiert gjennom Kulturdepartementets disponering av overskudd fra Norsk Tipping. Det kan søkes om prosjekttilskudd på inntil 300 000 kroner til utgifter knyttet til historiske spel (selve teaterproduksjonen). Formålet er å bidra til utvikling av nye spel og gi etablerte spel mulighet til kontinuitet og økt kvalitet. Spelaktiviteten skal styrke kulturaktiviteten og egenidentiteten i lokalsamfunnet, samt inkludere og stimulere til bred deltakelse.

Kjente spel (utvalg)

Spelet om Heilag Olav (Stiklestad)

Spelet om Heilag Olav (også kalt Stiklestadspelet) på Stiklestad i Verdal er det eldste og mest kjente historiske spelet i Norge. Spelet dramatiserer hendelsene på gården Sul dagene før slaget på Stiklestad i år 1030, hvor kong Olav den hellige falt. Med over 800 000 tilskuere siden 1954 er det et av de mest besøkte kulturarrangementene i Norge.

Elden (Røros)

Elden på Røros handler om Karolinernes dødsmarsj under general Carl Gustaf Armfeldts felttog i 1718–1719. Spelet, som hadde premiere i 1994, har blitt et av Norges største historiske spel målt i publikumstall, med over 12 000 tilskuere årlig.

Peer Gynt (Gålåvatnet)

«Peer Gynt møter Dovregubben ved Gålåvatnet.»

Foto: Arne Hærnes, Peer Gynt AS, 2015

Peer Gynt-stemnet er en årlig oppsetning av Henrik Ibsens Peer Gynt ved Gålåvatnet i Gudbrandsdalen har vært en årlig begivenhet siden 1989 under Peer Gynt-stemnet. Den historiske Per Gynt (Per Olsson Hågå) levde på 1700-tallet og kom fra gården Hågå i Vinstra, og det finnes en rik lokal segn- og fortellertradisjonen om ham i Gudbrandsdalen. Henrik Ibsen reiste til Gudbrandsdalen i 1862 for å samle folkeeventyr og ble der kjent med Per Gynt-fortellingene. Spelet spilles på dølemål (lokal dialekt) og trakk i 2024 21 000 tilskuere.

Andre kjente spel

• Kinnaspelet – Songen ved det store djup (1985) ved Kinn kyrkje i Sunnfjord handler om reformasjonen i 1537 og Sunniva-legenden.
• Kristinspelet – et spel basert på Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter-trilogi, framført ved Jørundgard Middelaldersenter i Sel siden 1998.
• Marispelet – en gjenfortelling av sagn om gårdsjenta Mari som trosser den velstående faren Ulf Fosso for å møte fattiggutten Øystein.
• Mostraspelet – Kristkongane på Moster (1984) om Olav Tryggvason og Olav den hellige på øya Moster i Bømlo.

Eksterne lenker

• (no) Spelhandboka (nedlagt fra 2026)
• (no) Støtteordning for historiske spel hos Kulturdirektoratet