Himmelglobus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En himmelglobus ved Metropolitan Museum of Art. Stjernebildene langs Dyrekretsen er speilvendte i forhold til hverandre.

En himmelglobus er en globus som fremstiller stjernene og deres konstellasjoner på stjernehimmelen. Den kalles derfor også ofte for en stjerneglobus.

Selv om stjernene befinner seg i forskjellig avstand fra Jorden, tenker man seg at deres retninger er projisert på en kuleflate med oss som sentrum. Denne «sfæren» omtales vanligvis som himmelhvelvingen hvor hver stjerne har en fast plass. Den tilsynelatende forflytningen av stjernene gjennom et døgn skyldes Jordens rotasjon.

Man kan derfor betrakte en himmelglobus som en sterkt forminsket kopi av himmelhvelvingen. Da man vanligvis betrakter en slik globus fra utsiden, vil den gi et speilvendt bilde av stjernehimmelen sammenlignet med hvordan den virkelig ser ut for oss som befinner oss på innsiden av den. Dette er i motsetning til vanlige stjernekart som fremstiller deler av stjernehimmelen sett fra Jorden.[1]

Denne speilvendingen kan man unngå hvis man kunne se globusen innenfra. Det var mulig i den berømte Gottorp-globusen som hadde en diameter på litt over tre meter. Opptil ti personer kunne derfor sitte inne i den og se stjernehimmelen rotere omkring seg ved en mekanisk innretning. Alle stjernebildene så da riktige ut og var plasserte på et korrekt vis i forhold til hverandre.

Selve sfæren i noen moderne himmelglobuser er laget av gjennomsiktig materiale. På den måten kan en person som står på utsiden av den, se gjennom den og betrakte konstellasjoner på den andre siden som da vil sees på naturtro vis uten noen speilvending.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gyldendals Store Konversasjonsleksikon, Stjerneglobus, Gyldendal Norske Forlag, Oslo (1965).
  2. ^ N. Kanas, Star Maps: History, Artistry, and Cartography, Springer, New (2012). ISBN 978-1-4614-0916-8.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]