De bønnfallende (Aiskhylos)
- Denne artikkelen handler om Aiskhylos’ tragedie «De bønnfallende». For Evripides’ tragedie med samme navn, se De bønnfallende (Evripides).
| De bønnfallende | |||
|---|---|---|---|
 Danaide-statuen, (Auguste Rodin) | |||
| orig. Ἱκέτιδες | |||
| Forfatter(e) | Aiskhylos | ||
| Språk | Gammelgresk | ||
| Sjanger | Tragedie | ||
| Utgitt | mellom 467 og 458 f.Kr. | ||
De bønnfallende eller Hiketidene (gresk: Ἱκέτιδες) er et skuespill av den greske tragedieforfatteren Aiskhylos som ble skrevet og framført første gang mellom 467 og 458 f.Kr. som første del i en trilogi om danaidene, en gruppe på femti vannymfer i gresk mytologi. For denne trilogien vant Aiskhylos førstepris på Dionysia, den store tragediekonkurransen på den årlige festivalen for Dionysos i Athen.
Trilogien[rediger | rediger kilde]
De bønnfallende er det eneste bevarte verket i denne danaide-trilogien, men man antar at de tre tragediene og det fjerde satyrspillet i Aiskhylos’ verk var:
- De bønnfallende (Hiketides)
- Egypterne (Aigyptioi)
- Danaus’ døtre (Danaidene)
- Satyrspillet Amymone
Tidfesting[rediger | rediger kilde]
Skuespillet ble tidligere ansett for å være et av Aiskhylos’ eldste bevarte verk, men senere forskning har tidfestet det til mellom 467 og 458 f.Kr. Skuespillet har et arkaisk og tidlig preg, men det er påvist at stykket ble framført på dionysosfestivalen i konkurranse med stykker av Sofokles. Sofokles vant førstepris som debutant i 468, så stykket kan ikke være eldre enn dette. I 467 framførte Aiskhylos sin trilogi om Theben, så De bønnfallende må være yngre, men ikke yngre enn Orestien-trilogien som ble oppført i 458. Albin Lesky antyder at stykket er fra 463.[1]
Mytologisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Aigyptos og Danaus var i mytologien brødre. Aigyptos var konge av Egypt og forlangte at hans tolv sønner skulle gifte seg med Danaus’ tolv døtre (danaidene), men døtrene nektet. Danaus bygde da et skip som han flyktet med døtrene fra Egypt til Argos i. Stykket starter når Danaus og hans følge kommer til Argos.
Personer[rediger | rediger kilde]
- Danaus, bror til Aigyptos, mytisk konge av Egypt
- Pelasgos, konge av Argos
- En egyptisk herold
- Kor av danaider, Danaus’ døtre
- Kor av tjenerinner
- Krigere fra Argos og egyptiske slaver
Handling[rediger | rediger kilde]
Stykket innledes med danaidenes ankomst til Argos hvor de oppsøker gudenes tempet med oljekvister innsurret i ull, et gresk tegn og symbol på at de ber om gudenes beskyttelse. Pelasgos, konge i Argos kommer til dem med sine krigere. Danaidene ber om beskyttelse. Pelasgos nøler, fordi han vet at det vil bety krig mot egypterne som forfølger danaidene. Han ber dem vente og drar tilbake til sin by hvor han spør sitt folk. Danaus drar med dem og kommer tilbake med beskjed om at folket vil ta imot dem og gi dem beskyttelse i byen. Et egyptisk krigsskip ankommer og herolden og hans mørkhudede slaver prøver å ta danaidene til fange og føre dem med makt til skipet. Pelasgos kommer tilbake med krigerne og tvinger egypterne på flukt. Pelasgos eskorterer danaidene innenfor bymurene og tilbyr dem husrom.
Stykket slutter her. I det neste dramaet i trilogien (Egypterne) og i andre mytologiske fortellinger blir danaidene likevel tvangsgiftet med sine egyptiske fettere. Danaidene, alle unntatt en, dreper sine ektemenn på bryllupsnatten og blir for sin ugjerning sendt til Hades, dødsriket, hvor de dømmes til for evig tid å fylle vann i et kar som er fullt av hull («danaidekaret»). Danaus blir ifølge mytene senere konge i Argos og grunnlegger et kongedynasti. Teksten til Egypterne er tapt, man kjenner bare senere omtaler.
Tema og tolkninger[rediger | rediger kilde]
Litteraturforskeren George Thomson har ment at stykket er et innlegg i debatten om enkers plikt til å gifte seg med sin avdøde manns bror eller fetter for at ekteparets eiendommer skulle forbli i familien, slik gresk lov tilsa.[2]
Andre forskere (Ridgeway) har tolket stykket som et innlegg omkring diskusjonen om matriarkalsk eller patriarkalsk arverett.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Aiskylos, Sofokles, Euripides (2005). De grekiska tragedierna (svensk). Oversatt av Emil Zilliacus. Vertigo förlag. s. 40–56. ISBN 91-973099-1-5.
- «The suppliants, engelsk ovs. ved E. D. A. Morshead». Besøkt 04.05.2018.
- Lesky, Albin (1995). Den greske tragedie. Gyldendal. ISBN 82-05-22991-0.
- George Derwent Thomson (1973). Aeschylus and Athens (engelsk) (4 utg.). Lawrence & Wishart.