Herybert Menzel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herybert Menzel
Født10. aug. 1906[1]Rediger på Wikidata
Oborniki
Dødfebruar 1945Rediger på Wikidata
Trzciel
BeskjeftigelsePolitiker, skribent, lyriker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksdagen (1933-1945) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wrocław
Humboldt-Universität zu Berlin
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
Medlem avSturmabteilung
Bamberger Dichterkreis

Herybert Menzel (født 10. august 1906 i Obornik ved Posen i Tyskland død i februar 1945 i Tirschtiegel ved Posen) var en tysk dikter og forfatter i nasjonalsosialismens tid, og medlem av Bamberger Dichterkreis.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Menzel var sønn av en postsekretær og vokste opp i grensebyen Tirschtiegel. Etter sin Abitur i Crossen studerte han rettsvitenskap to semester i Breslau og i Berlin. Deretter slo han seg ned som dikter i hjembyen.

Hans kunstneriske verk var preget av spenningene mellom polakker og tyskere i grenseområdet han stammet fra. I sin første roman, Umstrittene Erde (1930), skildrer han de politiske konflikter i hjemtraktene i årene 1918/1919.

Menzel ble allerede innen 1933 medlem av NSDAP og SA. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen ble Menzel særlig kjent for sine dikt, sanger og kantater. I oktober 1933 var han en av de 88 forfattere som avla en særlig troskapsed overfor Adolf Hitler. Hans dikt Im Marschschritt der SA («Til SAs marsjtakt») bidro til hans tilnavn som «SAs Homer».[2] Hans produksjon ble benyttet i propagerende hensikt i massemedial litteratur, som for eksempel:

Vorm Bild des Führers
Wenn ich nur zweifle, schau ich auf dein Bild,
Dein Auge sagt mir, was allein uns gilt.
So manche Stunde sprech ich wohl mit dir,
Als wärst du nah und wüßtest nun von mir.
Wo immer einer still wird vor der Tat,
Er kommt zu dir, du bester Kamerad.
In deinem Antlitz steht es ernst und rein,
Was es bedeutet, Deutschlands Sohn zu sein.[3]

Fra 1933 til 1935 var han medlem av forstanderskapet for Reichsverband Deutscher Schriftsteller. Han ble i mars medlem av Riksdagen, som rett nok ikke var av noen politisk betydning lenger.

Han antas han ble satt inn i kamp for Volkssturm i slutten av krigen og at han falt i kamp i februar 1945.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Mond und Sonne und Stern und ich. Kleine Lieder, 1926
  • Im Bann. Gedichte, 1930
  • Umstrittene Erde, Roman, 1930
  • Franz Lüdtke, der ostdeutsche Mensch und Dichter, 1932
  • Der Grenzmark-Rappe. Grenzmärkische Sagen, Erzählungen, Balladen und Gedichte, 1933
  • Im Marschschritt der SA. Gedichte, 1933
  • Wir sind der Sieg!, 1934
  • Die große Ernte. Kantate, 1935
  • Das große Gelöbnis. Eine Kantate, 1935
  • In unsern Fahnen lodert Gott. Kantate, 1935
  • Gedichte der Kameradschaft, 1936
  • Wenn wir unter Fahnen stehen. Lieder der Bewegung, 1938
  • Alles Lebendige leuchtet. Gedichte eines Jahrzehnts, 1938
  • Deutschland, heiliges Deutschland! Das große Gelöbnis, 1938
  • Ewig lebt die SA. Eine Feier, 1938
  • Herrn Figullas Schaufenster. Heitere Geschichten, 1941
  • Das Siebengestirn, Roman, 1942
  • Das Friedensschiff. Satire in 3 Akten, 1943
  • Anders kehren wir wieder. Gedichte, 1943
  • Noch einmal Napoleon? Komödie, 1943
  • Der Brief. Ein Kammerspiel in 3 Akten, 1944

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Ernst Klee: Das Kulturlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. S. Fischer, Frankfurt am Main 2007, ISBN 978-3-10-039326-5, s. 406.
  3. ^ sitert fra: Siegener Zeitung, 30. Januar 1943; se også: Ernst Klee, Kulturlexikon, s. 406.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hermann Gerstner, Karl Schworm: Deutsche Dichter unserer Zeit München: Eher-Verlag 1939, s. 337-348.
  • Lisa Lader og Wulf Segebrecht: «Herybert Menzel», i: Der Bamberger Dichterkreis 1936-1943. (Ausstellungskatalog), utg. av Wulf Segebracht. Bamberg 1985, s. 192-197.
  • Hans Sarkowicz og Alf Mentzer: Literatur in Nazi-Deutschland. Ein biografisches Lexikon. Erw. Neuausgabe, Hamburg – Wien 2002, s. 309-311.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]