Hertha Marks Ayrton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hertha Marks Ayrton
Helena Arsène Darmesteter - Portrait of Hertha Ayrton.jpg
FødtPhoebe Sarah Marks
28. april 1854
Portsea Island
Død23. august 1923 (69 år)
West Sussex
Ektefelle William Edward Ayrton (18851908)
Barn Barbara Ayrton-Gould
Utdannet ved University of London, Girton College
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Matematiker, ingeniør, fysiker, oppfinner, elektroingeniør, feminist
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Utmerkelser Hughesmedaljen (1906)

Phoebe Sarah Hertha Ayrton (født 28. april 1854 i Portsea Island i Portsmouth i England, død 23. august 1923) var en britisk ingeniør, matematiker og oppfinner.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Hertha var født i Portsea i Hampshire i England, med navnet Phoebe Sarah Marks, den 28. april 1854. Hun gikk på Girton College i Hampshire, der hun studerte matematikk. På den tiden ga Girton College bare ut sertifikater til kvinner, ikke grader. Hun fullførte en ekstern undersøkelse og mottok en B.Sc.-grad fra universitetet i London i 1881.

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Den 6. mai 1885 giftet hun seg med William Edward Ayrton, som var lærer ved teknisk College ved Finsbury. Hun hjalp han med eksperimenter innen fysikk og elektrisitet, og begynte sin egen forskning og gransking til egenskapene til den elektriske lysbue.

I slutten av det nittende århundre var elektrisk lysbue i stor bruk for offentlig belysning, men det var ett stort problem med dette. Lyset hadde en tendens til å flimre, blafre og suse. I 1895 skrev Hertha en serie artikler for The Electrician der hun forklarte at dette var ett resultat av att oksygen kom i kontakt med karbonstengene som brukes i lysbuene. Hun ble det første kvinnelige medlem av Institution of Electrical Engineers (IEE).

Hun var ikke like godt mottatt av Royal Society. Hun ble foreslått som medlem i 1902, men det ble avslått av rådet i Royal Society fordi de fant ut at gifte kvinner ikke var kvalifisert som medlemmer. Men i 1904 presenterte hun ett papir til Royal Society, hvor det viste bevegelser av krusninger i sand og vann. På grunn av denne forskningen og hennes arbeid med elektrisk lysbue mottok hun Hughesmedaljen i 1906.

Hertha oppfant en tegners enhet som kunne brukes for å dele en linje inn i to like deler, samt utvide og forminske tallene. Hun var også aktiv i å utforme og løse matematiske problemer, mange av disse ble publisert i “Mathematical Questions and Their Solutions” fra Educational Times.

Ayrton var agnostiker, men hadde nære bånd til det jødiske samfunnet. I tenårene fikk hun navnet Hertha etter en heltinne av ett Swinburne-dikt som kritiserte organisert religion.

Hertha og Williams datter Barbara Bodichon Ayrton (1886–1950), som var oppkalt etter feministen Barbara Bodichon, var suffragette.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kurt Jäger, Friedrich Heilbronner (2010). Lexikon der Elektrotechniker (2. utg.). Berlin: VDE Verlag GmbH. 
  • Marilyn Bailey Ogilvie: Women in science: antiquity through the nineteenth century: a biographical dictionary with annotated bibliography. 3. Auflage. MIT Press, Cambridge, MA 1991, ISBN 0-262-65038-X, S. 32–34