Herregård
Herregård, hovedgård eller storgård er historisk sett en større gård som har tilhørt en adelsmann og som var fri for alminnelige skatter.[1] Dette forholdet gjelder hovedsakelig utenlandske forhold.[1] Opprinnelig var hovedgårdens stilling alene knyttet til eierforholdet, og senere ble skattefriheten knyttet til et visst[klargjør] jordtilliggende. Hovedgårder hadde i tillegg til egen jord festegårder, der brukerne (festere) var forpliktet til dels å betale landgilde til, dels å yte hoveri for hovedgårdens eier. Et slikt samlet eierskap av hovedgård med eller uten ladegård[2] og festegårder betegnes som et gods.
Betegnelsen herregård stammer fra at eierne var herremenn – det vil si hadde forpliktet seg til å gjøre krigstjeneste for en herre – som oftest kongen. Etter middelalderen kom betegnelsen adel i bruk om herremenn. En hovedgård er, som ordet antyder, den ledende gård innenfor et område. Den kunne beboes også av folk som ikke er adelige. En herregård (en adelsmanns gård eller hus), er derimot er opprinnelig det samme som en setegård (en gård hvor en adelsmann har sitt sete), selv om dette ordet i nyere tid er blitt benyttet også om borgeres eiendommer på landet, såkalte lystgårder.[3]
Et annet begrep er gods. Et gods er definert som en stor skog- og jordeiendom.[4]
Norge[rediger | rediger kilde]
Grunnet de geografiske forholdene i Norge var mye av godset her såkalt strøgods, det vil si jordeiendommer som ikke var sammenhengende, men lå spredt over et stort geografisk område. Et godt eksempel på dette er Giskegodset, som var spredt over hele Skandinavia. Strøgods kunne ikke drives i samlet gårdsdrift, men gav bare avkastning i form av utleie av jorden. Kun i de beste jordbruksområdene fantes det herregårder med sammenhengende gods. I Norge er det Østfold (Borgarsyssel) som har flest slike gods.[5]
Eksempler på gamle norske herregårder er Hafslund i Østfold, Jarlsberg i Vestfold og Stend i Bergen.
Endel norske herregårder er i dag museer; det gjelder blant annet Ulefos Hovedgaard på Ulefoss i nedre Telemark, som var en av de første private eiendommene i Norge som ble fredet.[6][7]
England[rediger | rediger kilde]
I England er betegnelsen på hovedbygningen på en herregård manor,[8] historisk sett er «the manor» boligen til herren av godset, «godsherren», lord of the manor. Dette huset utgjorde det administrative senteret for herregården i det føydale systemet i England som i de store landene i Europa. I husets store hall holdt godsherren sitt hoff, inntok fellesmåltider med godsets tjenere og ansatte, og holdt store banketter eller festmåltider. Disse husene var tidvis befestet. Herregårder har eksistert i de fleste europeiske stater hvor det føydale systemet var utbredt, i Norge i liten grad, og slike hus ble tidvis kjent som slott og palasser.
Tyskland[rediger | rediger kilde]
Riddergods[rediger | rediger kilde]
Et riddersgods (tysk: Rittergut, latin: praedium nobilium sive equestrium ) var en herregård i det gamle Tyskland, og utgjorde den lokale varianten av den laveste forvaltningsenheten innenfor føydalstatene i Europa. I Schleswig-Holstein ble det kalt adelsgods. Riddergodset var godseierens bopel og eiendom gjennom lov eller sedvanerett, og innebar visse privilegier, deriblant skattefritak og representasjon i Landdagen. I Preussen og Sachsen var det også sentrum for en Gutsbezirk, en politisk enhet hvor godseieren også utøvde offentlig myndighet.
Adelsgods[rediger | rediger kilde]
Et adelsgods (tysk: Adlige Gut) var sammen med kanselligodsene en bestemt type gods i hertugdømmet Slesvig og hertugdømmet Holstein, og utgjorde den lokale avarten av riddergodsene innenfor føydaltidens Tyskland. I det en gang uavhengige hertugdømmet Lauenburg fantes det også en adelsrett (Adligen Gerichten). Adelsgodsene var på en og samme tid store eiendommer og lokale forvaltningsenheter. Fra middelalderen og helt frem til moderne tid, utgjorde de den dominerende økonomiske virksomhetsformen innenfor begge hertugdømmene. Av historiske grunner ligger de fleste adelsgodsene hovedsakelig i den østlige delen av Schleswig-Holstein.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «herregård», Bokmålsordboka
- ^ «ladegård», Bokmålsordboka
- ^ «setegård», Bokmålsordboka
- ^ Gods: stor jordeiendom. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 28. november 2016 fra https://snl.no/gods%2Fstor_jordeiendom.
- ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Godset». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/teknologi-og-okonomi/1005-godset.html.
- ^ «Opphøyd og oversett». Telemark museum. Besøkt 11. august 2023. «Denne boken beskriver en lite påaktet del av norsk kultur- og museumshistorie. Boken handler om de norske herregårdsmuseene og belyser hvordan ulike aktører siden midten av 1800-tallet har skapt en sammensatt norsk museumstype – herregårdsmuseet. Herregårder og aristokrati er fenomener som i Norge har hatt et tvilsomt rykte, siden det var vanskelig å innlemme dem i den store fortellingen om hva som var «norsk».»
- ^ «Ulefos Hovedgaard - fredet i 100 år!». Telemark museum. 2023. Besøkt 11. august 2023. «Det er i år 100 år siden Ulefos Hovedgaard ble fredet av Riksantikvaren, i den aller første fredningsrunden for profane bygg i Norge.»
- ^ «manor | Etymology, origin and meaning of manor by etymonline». www.etymonline.com (engelsk). Besøkt 11. august 2023. «c. 1300, maner, "mansion, habitation, country residence, principal house of an estate," also "a manorial estate," from Anglo-French maner, Old French manoir "abode, home, dwelling place; manor" (12c.), noun use of maneir "to dwell," from Latin manere "to stay, abide," from PIE root *men- (3) "to remain." As a unit of territorial division in Britain and some American colonies (usually "land held in demesne by a lord, with tenants") it is attested from 1530s.»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Manors – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Herregård, hos Store norske leksikon
- Godset, artikkel hos Norgeshistorie.no