Heroon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordvestlige heroon ved Sagalassos, Anatolia.
Den såkalte Therongraven i nærheten av Porta Aurea, Agrigento, Sicilia.

Heroon (gresk: ἡρῷον, herõon, flertall ἡρῷα, heroa; latin: heroum) var i antikkens Hellas en helligdom som var dedikert til en gresk (og senere romersk) helt. Ordet er avledet fra det greske ordet heros, helt.[1] Det ble benyttet for å feire minnefester eller kultdyrkelse av helten. De ble ofte bygget over hans eller hennes antatte grav eller minnesmerke.[2]

Kultdyrkelse[rediger | rediger kilde]

Levningene av heroon i Aptera, Kreta

Grekerne og romerne praktiserte omfattende og utstrakte heltekulter. Helter spilte en sentral rolle i livet til polis (bystaten) og ga byen et felles fokus på dens identitet. Kulten var typisk sett konsentrert ved heroon hvor heltens levninger ble antatt å være tatt vare på. I en mening ble helten betraktet å fortsatt være levende; han eller hun ble tilbudt måltider og ble tenkt som deltagende i festivalfeiringene. Hans lojalitet ble sett på som livsnødvendig for byens fortsatte velvære og trygghet. Heltene ble antatt å ha innflytelse kun i nærheten av deres graver framhevet betydningen av deres heroa, og ved utvidelse død til heltedyrkelse.[3] Denne betydningen førte til strid mellom de greske byene for kontrollen over heltenes levninger, både de fysiske som de kulturelle. Det var viktig å kontrollere legendene slik at helten fikk en særlig tilknytning til en bestemt by og område.

Sikre heltens lojalitet[rediger | rediger kilde]

Gresk litteratur har nedtegnet hvordan Kimon av Athen hevnet drapet på den legendariske helten Thesevs i 469 f.Kr. Han fant et sett med bein som det ble hevdet var levningene av helten og tok dem med seg tilbake til Athen i triumf. Tilsvarende har historikeren Herodotos fortalt i sin Historier at spartanerne herjet heroon i byen Tegea og stjal levningene av helten Orestes.[4] Dette ble sett på som å endre heltens lojalitet fra Tegea og til Sparta, og sikre at spartanerne kunne beseire innbyggerne i Tegea som spådd av orakelet i Delfi.[5] En tilsvarende praksis i antikkens Roma ligger i begrepet evocatio, som henviser til prosedyren å trekke en utenlandsk gud til Roma. I Saturnalia kommenterer Macrobius en evocatio hos Vergil som han kaller en vetustissima Romanorum mos, «den mest gamle skikk hos romerne», formet for å lure og nøytralisere den utenlandske guden fra hans posisjon i å forsvare en utenlandsk by med løfter om leker og templer.[6][7]

Det finnes mange eksempler på heroa rundt tholosgravene i mykenske Hellas og i eller nær hellige områder ved en rekke greske byer rundt Middelhavet. Et særskilt godt bevart eksempel er den såkalte Therongraven, feilaktig tilskrevet for tyrannen Theron av Akragas, som ble funnet ved byen Agrigento (gresk Akragas) på Sicilia.[8] En annen bemerkelsesverdig er en antatt dedikert til dyrkelsen av slekten til Aleksander den store i Vergina i greske Makedonia (oldtidsbyen Aigai), og kan ha huset kultstatuen til Aleksanders far Filip II av Makedonia. Stedet ble internasjonalt kjent i 1977 da den greske arkeologen Manolis Andronikos avdekket gravstedet til kongene av Makedonia.[9]

Romersk heroa[rediger | rediger kilde]

Et godt bevart romersk heroon fra perioden til Augustus er lokalisert i oldtidsbyen Sagalassos i Anatolia (i hva som i dag er Tyrkia). Sagalassos ble det viktigste urbane senteret i Pisidia, særlig favorisert av keiser Hadrian som gjorde det til senter for keiserkulten.[10] Det fjorten meter høye heroon består av en kvadratisk podium med tre trappetrinn, deretter en frise med 14 dansende piker, som hver av dem holder i kjolen til den ved siden av, og deretter en korintisklignende struktur over.[11] Et annet godt bevart heroon er Celsus-biblioteket i Efesos, også Anatolia. Det ble bygget til en ære for en romersk senator, Tiberius Julius Celsus Polemaeanus, konsul og prokonsul for romersk Asia fra 92 til 107, og guvernør av Asia da han døde i 114. Han testamenterte en stor sum penger for dets konstruksjon som ble utført av hans sønn. Bortsett fra biblioteket i Alexandria i Egypt, var dette et av de største bibliotekene i den antikke verden.

Kjente heroa[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Heroon», Wiktionary
  2. ^ «Heroon», Collins Dictionary
  3. ^ Burkert, Walter (1985) Greek Religion, Harvard University Press, Harvard University Press, s. 203, 206
  4. ^ Hope, Valerie M.; Marshall, Eireann (2002): Death and Disease in the Ancient City, Routledge, s. 13
  5. ^ Parkins, Helen (1997): Roman Urbanism. Routledge, s. 198.
  6. ^ Roman and Foreign Gods at War - «Evocatio»
  7. ^ Gill, N.S.: «Evocatio», Ancient / Classical History Glossary
  8. ^ The so-called Tomb of Theron, 2006 Provincia Regionale di Agrigento
  9. ^ Goudarzi, Sara (23. april 2008): «Alexander the Great's 'Crown', Shield Discovered?», National Geographic News
  10. ^ «City in the Clouds», InteractiveDig
  11. ^ «The 'Heroon' at Sagalassos» Arkivert 30. desember 2014 hos Wayback Machine.
  12. ^ Dyggve, Ejnar; Poulsen, Frederik; Rhomaios, Konstantinos (1934): Das Heroon von Kalydon, Levin og Munskgaard, København.
  13. ^ Şare, Tuna (desember 2013): The sculpture of the Heroon of Perikle at Limyra: the making of a Lycian king, Anatolian Studies, Volume 63, s. 55-74. Sammendrag
  14. ^ The Lycia Project Arkivert 30. desember 2014 hos Wayback Machine., Universität Tübingen
  15. ^ The Heroon of Trysa, the Hidden Treasure Arkivert 20. august 2011 hos Wayback Machine.
  16. ^ King, Dorothy: Amphipolis ... Tomb or Heroon?
  17. ^ The 'heroon' at Aigai, Macedonian Heritage
  18. ^ «Lefkandi Heroon», Ancient Greec.org
  19. ^ Description of the Forum (Reg VIII, Ins 7, 30), AD79

Litteratur[rediger | rediger kilde]