Hermann av Salm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hermann av Salm
Town Hall Eisleben-Smaller Detail.jpg
Født1035
ukjent verdi
Død28. september 1088 (juliansk)
Cochem
Gravlagt Metz
Ektefelle Sophia von Formbach
Far Giselbert of Luxembourg
Søsken Conrad I, Count of Luxembourg
Barn Otto I, Count of Salm, Hermann II of Salm
Beskjeftigelse Konge

Hermann of Salm (Herman av Salm, Hermann av Luxembourg), født ca. 1035, død 28. september 1088, var overhode for Salm-dynastiet, var greve av Salm og tysk motkonge fra 1081 til sin død.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hermann var sønn av grev Giselbert av Luxembourg (1007-1059). Hans eldre sønn Konrad, som etterfulgte faren som greve av Luxembourg, var tilhenger og støttespiller for Salier-dynastiet og keiser Henrik IV av Det tysk-romerske rike under investiturstriden (en strid mellom paven og keiseren om retten til innsetting av biskoper) og under saksernes oppstand i 1070-årene.

Investiturstriden[rediger | rediger kilde]

Det viktigste stridsspørsmålet mellom keiser Henrik IV og pave Gregor VII dreide seg om retten og myndigheten til å innsette biskoper. Det var sedvane at når en biskop døde skulle keiseren utnevne en ny på bakgrunn av hans teologiske og kirkelige kvalifikasjoner. Henrik la imidlertid mer vekt på politiske forhold i sine utnevnelser, og Gregor nektet å godta dette.[1][2]

Fra det 10. århundre hadde de tyske konger blitt kronet av paven til keiser av Det tysk-romerske rike. Når Henrik IV nå krevde at pavekirken skulle være underordnet keiseren, fikk pave Gregor ekskommunisert keiser Henrik og erklærte ham uverdig som keiser.[1] Paven støttet i stedet utnevnelsen av en motkonge.

Valget av motkonge[rediger | rediger kilde]

Under Henrik IV’s ydmykende kanossagang utnevnte en forsamling av prinser og adelige i Forchheim hertugen av Schwaben, Rudolf av Rheinfelden til motkonge i 1077. Armeene til Henrik IV og Rudolf møttes til et slag i Elster i 1080, hvor Rudolf døde av skadene han pådro seg.

Mens Henrik IV vendte seg mot Italia for å la seg krone i Roma samlet adelen i Sachsen og Schwaben seg under ledelse av hertug Welf I av Bayern og de valgte Hermann av Salm til den neste motkongen etter Rudolf den 6. august 1081. Han kom umiddelbart i konflikt med hohenstaufernes hertug Frederik I av Schwaben som var lojale mot Henrik IV. Hermann trakk seg tilbake til Sachsen hvor han ble kronet til (mot-)konge av erkebiskop Siegfried I av Mainz i Goslar den 26. desember.

Dessverre for pave Gregor var ikke Hermann en like sterk leder som Rudolf hadde vært, og dette førte til at Henrik kunne styrke sin posisjon. Henrik lot seg krone til keiser av «motpave» Clement III i 1084, og Hermann kom i en vanskelig situasjon. Han hadde bred støtte hos den saksiske adelen, men hans plan om å samle en større hær ved Donau og marsjere over Alpene falt i grus da hans viktige støttespiller grev Otto av Nordheim døde. Det ble i stedet Henrik IV som gikk mot Sachsen med en stor hær i 1085, og da flyktet Hermann til Danmark.

Lite er kjent om Hermann etter at hans karriere som motkonge var over. Under opprøret som var satt i verk av markgreve Egbert II av Meissen kunne Hermann returnere til Tyskland. Han kom igjen i allianse med hertug Welf I og sammen beseiret de keiseren i et slag ved Bleichfeld i 1086. De inntok etter dette Würtzburg. Kort tid etter ble han imidlertid vitne til forsoningen mellom Egbert II og keiseren, og hans allierte, biskop Burchard II av Halberstadt ble drept.

Etter dette trakk Hermann seg tilbake til sin families eiendommer og døde ved slottet Reichsburg Cochem i Rheinland-Pfalz i 1089.

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Hans kone, grevinne Sofia av Formbach, fødte ham en sønn, Otto I av Salm som etterfulgte Hermann som greve av Salm.

En legende om Hermann[rediger | rediger kilde]

Ifølge en legende som ble nedtegnet av Brødrene Grimm, ble Hermann omtalt som «Kong hvitløk» av sine motstandere. De lokale tyske «Kaland Brethren» («Kalenderbrødrene») arrangerer etter sigende fortsatt en årlig «hvitløksonsdag» etter pinse i området rundt Halle.

Referanser[rediger | rediger kilde]