Hermann Jürgens
| Hermann Jürgens | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. des. 1847 Münster | ||
| Død | 28. sep. 1916 Mumbai | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1884–) | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Hermann Jürgens S.J. (født 8. desember 1847 i Münster i kongedømmet Preussen; død 28. september 1916 i Bombay i Britisk India) var en tysk jesuitt, indiamisjonær, og katolsk erkebiskop av Bombay.
Liv og arbeid
[rediger | rediger kilde]Jesuitt og misjonær
[rediger | rediger kilde]Hermann Jürgens ble født i Münster og trådte inn i jesuittens novisiat den 20. mai 1864 i det nærliggende Friedrichsburg-klosteret. Fra 1867 til 1870 deltok Hermann Jürgens på filosofiundervisning i Maria Laach, der det var et jesuittkollegium (i den perioden da benediktinerklosteret der var oppløst). Fra 1870 til 1872 studerte han naturvitenskap ved Universitetet i Bonn. Under den såkalte Kulturkampf ble ordenen utvist fra keiserdømmet Tyskland i 1872 på grunn av anti-jesuitt-lovgivningen.
Etter et mellomlanding i det nederlandske Blyenbeck-klosteret, flyttet Jürgens til jesuittkommuniteten Ditton Hall i Ditton nær Widnes (England),[1] hvor han studerte teologi ved Ditton Hall College fra 1876 til 1880.[2]
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert til prest i 1879. I 1881 vendte han tilbake til Blyenbeck-klosteret. Her og i Exaten ved Roermond virket han som professor.
I 1886 dro Hermann Jürgens til indiamisjonene og var professor ved ordenens egne St. Xavier’s College i Bombay til 1889.
Fra 1889 til 1897 var han sogneprest, ordenssuperior og militærprest i Karachi. Fra 1897 til 1900 var han tilbake til Bombay som rektor ved St. Xavier's College og bispedømmeseminaret. Fra 1900 til 1903 var han i Quetta som militærprest og provinssuperior, og fra 1903 til 1906 i Poona, hvor han også steg til stillingen som generalvikar for bispedømmet i 1904.
I 1906 returnerte pater Hermann Jürgens til Bombay som direktør for den indiske jesuittmisjon. Da den stedlige erkebiskopen Theodore Dalhoff døde samme år, ledet han også bispedømmet som administrator.
Erkebiskop av Bombay
[rediger | rediger kilde]Den 28. mai 1907 utnevnte pave Pius X den tyske jesuitten erkebiskop av Bombay. Har overtok dermed et av de viktigste katolske kirkelige embeter i India. Han ble ordinert den 14. juli 1907 i sin katedral av erkebiskop Brizio Meuleman av Calcutta, som ble assistert av biskopene Paolo Charles Perini av Mangalore og Jean-Marie Barthe av Tiruchirappalli.[3]
Jürgens la særlig vekt på utviklingen av misjonsarbeidet i Gujarat, sendte flere prester dit og opprettet nye sentre, kapeller og skoler, blant annet i Nadiad (1911) og Amod (1912).
I Bombay ble Padroado-kirkene reparert og nye kapeller ble åpnet i Colaba (1904) og Sonapur (1906). St. Ignatius-kirken (ved Jacob's Circle) med prestegård og skole ble bygget i 1913. På det pedagogiske område hadde erkebiskopen tilsyn med utviklingen av St. Xavier College, og gjenåpnet Antonio de Souza-skolen ved Padroado (1907) Han støttet den katolske presse, spesielt det ukentlige The Examiner, drevet siden 1903 av jesuittens pater Ernest Hull, og det skulle bli det mest innflytelsesrike katolske magasinet i India.
I 1912 var han gjest ved den katolske kongress i Aachen.[4]
Etter utbruddet av Første verdenskrig ble de tyske misjonærene utvist fra Britisk India.[5] På grunn av sitt høye embete fikk erkebiskop Jürgens spesiell tillatelse fra regjeringen den 2. september 1915 til å forbli i landet.[6]
«History of the Catholic Church in Gujarat» bemerker at den 30. mars 1916 seilte skipet «Golconda» fra Bombay med over 60 internerte tyske jesuitter om bord. Erkebiskopen fikk bare vinke til brødrene han kjente personlig i havnen på avstand og velsigne dem, men fikk ikke snakke med dem. Denne hendelsen knuste hans hjerte, og fra det tidspunkt ble et klart forfall merkbart.[7]
Erkebiskop Jürgens døde i Bombay i september 1916.[8][9] Han ble ihukommet som veldedig, beskjeden og forsiktig; Han ble generelt sett på som en «mild og god gammel mann».[10]
Skrifter
[rediger | rediger kilde]- Die `Urlinge' des organische Lebens, i Stimmen aus Maria Laach, vol.22 (1882), ss.282-301.
- Erfolge des Darwinismus, i Stimmen aus Maria Laach, vol.23 (1882), ss.463-477.
- Ausschichten des Darwinismus, i Stimmen aus Maria Laach, vol.24 (1883), ss.337-356.
- Die Blumenfarben und der Darwinismus, i Stimmen aus Maria Laach, vol.25 (1883), ss.267-277 og 467-488.
- Das Ideoplasma, i Stimmen aus Maria Laach, vol.28 (1885), ss.27-33.
- Von Bombay nach Kandy, i Stimmen aus Maria Laach, vol.42 (1892), ss.313-322.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1827
- Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1873
- Kardinal Giovanni Simeoni (1816-1892) *1875
- Kardinal Antonio Agliardi (1832-1915) *1884
- Erkebiskop George Porter, S.J. (1825-1989 ) *1887
- Erkebiskop Andrea Aiuti (1849-1905) *1887
- Erkebiskop Emmanuel Alfonso van den Bosch, O.F.M. Cap. (1854-1921) *1891
- Biskop Godefroid Pelckmans, O.F.M. Cap. (1854-1904) *1893
- Erkebiskop Brice Meuleman, S.J. (1862-1924) *1902
- Erkebiskop Hermann Jürgens (Juergens) S.J. (1847-1916) *1907[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Kilde til jsuittkollegiet Ditton Hall
- ↑ Quelle zum Jesuitenkolleg Ditton Hall
- ↑ Alfons Väth: „Die deutschen Jesuiten in Indien“ , Pustet-Verlag, 1920, Seite 166 Utdrag fra kilden
- ↑ «Ausländer auf dem Katholikentag», i: Kölnische Zeitung Nr. 909, 14. august 1912, s.1.
- ↑ Tidsskriftet „Stimmen der Zeit“ , Årgang 1965, s.221; Utdrag fra kilden
- ↑ Tidsskriftet „Hochland“ , Årgang 1916, s.662; Utdrag fra kilden
- ↑ Carlos Suria: „History of the Catholic Church in Gujarat“, 1990, Seite 155; 1. Ausschnitt aus der Quelle; 2. Ausschnitt aus der Quelle; 3. Ausschnitt aus der Quelle
- ↑ «Former Archbishops - Archdiocese of Bombay». ArchdioceseOfBombay.
- ↑ Edward Madigan (23. mars 2016). The Clergy in Khaki: New Perspectives on British Army Chaplaincy in the First World War. Routledge. s. 152. ISBN 978-1-317-03799-6.
- ↑ Walter Leifer: „Bombay and the Germans“, 1975, s.84; Ausschnitt aus der Quelle
- ↑ www.catholic-hierarchy.org doer, lest 8. spril 2025
