Hermann Hendrich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hermann Hendrich
Født31. okt. 1854[1]Rediger på Wikidata
Heringen
Død18. juli 1931[1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
Szklarska Poręba
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland

Hermann Hendrich (31. oktober 1854 i Heringen, Thüringen18. juli 1931 i Schreiberhau i Niederschlesien), var en tysk maler.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hermann Hendrich ble født i Heringen i Thüringen. Foreldrene hans var Auguste Friederike Hendrich, født Ziegler og bakeren August Hendrich. Han fullførte lærlingetiden hos litograf Theodor Müller i Nordhausen, deretter jobbet han kort som skuespiller i Detmold, Düsseldorf og Münster.[3]

Han foretok flere studiereiser, blant annet til Norge, Berlin, Amsterdam og USA. I USA oppnådde han suksess med en liten kunstutstilling hvor han kunne selge alle verkene til en mesén (velgjører). Dette gjorde det mulig for ham å studere kunst hos Joseph Wenglein i München og Eugen Bracht i Berlin fra 1886 til 1889.

Hendrich var fremfor alt inspirert av musikkdramaene til komponisten Richard Wagner og Goethes Faust, som han illustrerte i fargerike og monumentale bilder i nyromantikkens ånd, der han bearbeidet temaer og motiver fra germansk mytologi og tyske sagaer.

I 1901 ble «Walpurgishalle» i Thale, en bygning i gammel-germansk stil innviet. Hendrich utførte maleriene i interiøret og laget arkitektoniske skisser for selve bygget.

«Nibelungenhalle» ved Drachenfels-berget i Königswinter ble åpnet i 1913 i anledning Richard Wagners hundreårsjubileum. Hallen inneholder tolv malerier av Hendrich med scener fra Nibelungenringen.[4]

Hendrich var gift med Clara Hendrich, født Becker fra 1882; hun døde i 1938.[5] Han var medlem av Berlins kunstnerforening, Verein Berliner Künstler.[6]

Hendrich døde 1931 i Schreiberhau i en alder av 76 år.[7]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • 1910: Tildelt ærestittelen "Professor"
  • Æresborgerskap i Heringen
  • Æresborgerskap i Thale am Harz
  • Navngivning av Hermann-Hendrich-Weg i Schreiberhau
  • 20. oktober 1932: Navngivning av Hendrichplatz i Berlin
  • Navngivning av Hermann-Hendrich-Strasse i Kleinfurra

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur (tysk)[rediger | rediger kilde]

  • Ernst Geyer: Hermann Hendrich. Bonavoluntas Verlag, Krummhübel 1924.
  • Alfred Koeppen: Hermann Hendrich und seine Tempelkunst. In: Westermanns Monatshefte. 52. Jahrgang 1908, Heft 617, s. 651–662 (internet-arkiv).
  • Alfred Koeppen: Hermann Hendrich. Zu seinem 70. Geburtstage am 31. Oktober. In: Der Wanderer im Riesengebirge. 44. Jahrgang 1924, Nr. 494, s. 298–300.
  • Martin Rohling (Hrsg.): Hermann Hendrich. Das Werk eines spätromantischen Malers. Skuld, Billerbeck 2014, ISBN 978-3-00-047135-3.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Hermann Hendrich», RKD kunstner-ID 220193[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Günther Holstein: Hermann Hendrich und seine Kunst. Sonderheft der Zeitschrift Heimatland. 17. Jahrgang, s. 8.
  4. ^ «Nibelungenhalle». Nibelungenhalle, Drachenhöhle und Reptilienzoo am Drachenfels (tysk). Besøkt 19. april 2022. 
  5. ^ «Große Hendrich-Werkschau : 17.10.2014, 18.12 Uhr». nnz-online (Deutsch). Besøkt 19. april 2022. 
  6. ^ Hermann A. L. Degener: Wer ist’s? Unsere Zeitgenossen. 9. Ausgabe, Berlin 1928, s. 626.
  7. ^ «Schreiberhauer Wochenblatt vom 28.07.1931». www.nibelungen-hort.de. Besøkt 19. april 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]