Herman Kahan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Herman Kahan
Født1926
Sighetu Marmației
Beskjeftigelse Selvbiograf
Nasjonalitet Romania
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden

Herman Kahan (født Haim Hersh-Kahan[1] 15. februar 1926 i Sighet i Romania) er en norsk bedriftsleder. Han overlevde nasjonalsosialistenes politikk for å utrydde jødene under andre verdenskrig og er kjent som holocaust-overlevende.[2][3]

Kahan ble født i Transilvania i byen Sighet, der Elie Wiesel var en av hans barndomsvenner.[1] Han skulle bli rabbiner og ble sendt til en rabbinerskole i Tsjekkoslovakia.

I 1944 ble han deportert til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. Moren, lillesøsteren, bestemoren og andre slektninger ble myrdet der.[1] Etter noen uker ble Herman og faren overført til slavearbeidsleiren ved Wolfsberg nær Wrocław. Deretter ble han sendt til Mauthausen, for så å havne i Ebensee-leiren i Østerrike.[2] De to overlevde, men faren døde ti dager etter at leiren ble befridd.[1]

Etter krigen livnærte han seg med sokkeproduksjon i Budapest. I 1949 kom Kahan til Norge. Han etablerte Stabekk Trikotasjeindustri, som senere ble til Heka Trikotasjefabrikk.[4]

Kahan har vært formann i Det mosaiske trossamfund i Oslo.[4]

Kongen utnevnte i 2013 Kahan til kommandør av St. Olavs Orden «for å fremme toleranse og forståelse.»[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Herman Kahan og Knut M. Hansson: Ilden og lyset, forord av Elie Wiesel, Oslo: Cappelen, 1988. ISBN 82-02-11200-1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Livskraftig 100-åring», VG, 14. juni 1992, s. 10–14.
  2. ^ a b Cato Guhnfeldt og Olav Hasselknippe: «Vitner om Holocaust», Aftenposten, 27. januar 2006, oppdatert 19. oktober 2011.
  3. ^ Sjur Øverås Knudsen: «Herman Kahan: Toget stoppet, og stedet het Auschwitz», 27. januar 2012.
  4. ^ a b «80 år 15. februar: Direktør Herman Kahan», NTBtekst, 27. januar 2006.
  5. ^ «Utnevnelse til St. Olavs Orden», kongehuset.no, 24. januar 2013. Besøkt 28. januar 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]