Herbert H. Kitchener
| Herbert H. Kitchener | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. aug. 1914 Crowborough | ||
| Død | 7. juli 2010 (95 år) | ||
| Beskjeftigelse | Flyger | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Utmerkelser | Krigskorset Distinguished Flying Medal | ||
Herbert Horatio «Kitch» Kitchener (født 30. august 1914 i Crowborough, død 7. juli 2010) var en engelsk flyger i andre verdenskrig. For sin innsats i Norge våren 1940, der han deltok med sin skvadron, ble han hedret med Krigskorset med sverd.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Kitchener ble født ikke lenge etter utbruddet av første verdenskrig, og patriotiske familiemedlemmer oppkalte gutten etter den nyutnevnte krigsministeren, Herbert Kitchener. Han gikk inn i Royal Air Force Volunteer Reserve i 1937. Kitchener ble først opplært på Hawker Hurricane, og havnet først i en skvadron (RAF 605 Squadron) som var i ferd med å erstatte sine gamle Gloster Gladiator-biplan med Hurricane. Men snart var han beordret til 263 Squadron, en Gladiator-skvadron som våren og sommeren 1940 skulle havne i Norge.
Første gang 263 Squadron ankom Norge, var 24. april 1940, da 18 Gladiatorer landet på Lesjaskogvatn. Skvadronen skulle fly luftdekning for de allierte troppene ved fronten, samt anvise mål for artilleri-ild. Flyene på det islagte vannet ble oppdaget av tyskerne, og vannet ble bombet hele dagen den 25. 29 timer etter at de ankom Lesjaskogvatn, hadde det siste av fem gjenværende fly forlatt vannet. Flygerne fra 263 Squadron ble evakuert fra Norge i en fraktbåt 29. april.
Tre uker seinere var de tilbake i Norge, denne gang på Bardufoss, for å støtte Narvik-operasjonene. I løpet av aksjonen skjøt Kitchener ned flere tyske fly med sitt gamle dobbeltdekkerfly. Blant annet angrep han og hans skvadronsjef en formasjon på 12 tyske Heinkel 111. De hadde skutt ned minst 4 av disse, da de kom over to Stukaer som led samme skjebne.
Dagen etter begynte evakueringen av Narvik. De gjenværende Gladiatorene ble fløyet ut til HMS «Glorious», som etter hvert ble senket med få overlevende. Men Kitchener hadde hadde ikke fått tildelt noe fly fra Narvik, og var derfor ikke ombord, men ble evakuert med et transportskip. Få uker seinere ble han tildelt den britiske Distinguished Flying Medal.
Tilbake i England, ble «Kitch» forfremmet. Skvadronen faset ut Gladiator, og flygerne ble sjekket ut på et tomotors jagerfly, Westland Whirlwind, som skvadronen fløy resten av krigen. 11. mars 1942 fløy Kitchener sitt siste tokt. Han kom i kontakt med en Junkers Ju 88, som skjøt opp begge motorene hans. Han nødlandet hardt, fikk en skallefraktur og en brukket arm, og tilbrakte måneder på sykehus.
Kitchener tilbrakte resten av krigen i ops-rom, og med flyhavariundersøkelser i Midtøsten. Han forlot RAF i 1945.
Etter krigen jobbet Kitchener i kommunen frem til pensjonering i 1979.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Foruten Distinguished Flying Medal, ble Kitchener i 1942 tildelt Krigskorset med sverd for «fremragende fortjenester av Norges forsvar».
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Nekrolog i Telegraph.co.uk
- Flyalarm (Hafsten/Olsen/Larsstuvold/Stenersen 2005)