Herbert Gerigk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herbert Gerigk
Født2. mars 1905[1][2]Rediger på Wikidata
Mannheim
Død20. juni 1996[1]Rediger på Wikidata (91 år)
Dortmund
BeskjeftigelseMusikkforsker, skribent Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
Medlem avSturmabteilung
Schutzstaffel

Herbert Gerigk (født 2. mars 1905 i Mannheim i Det tyske rike, død 20. juni 1996 i Dortmund) var en tysk musikolog som anses som en av de mest innflytelsersrike antisemitter innen musikkvitenskapen på 1900-tallet. Dette skyldes i særlig grad at han (sammen med Theophil Stengel) utarbeidet og utgav Lexikon der Juden in der Musik, samt hans øvrige virksomhet som offiser i Einsatzstab Reichsleiter Rosenberg.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Før Nasjonalsosialismen[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt doktor i 1928 habiliterte Gerigk seg i 1932 med en arbeid over den italienske komponisten Giuseppe Verdi. Dette var den første betydelige musikkvitenskapelige elhetsfremstilling om Verdi i Tyskland,[trenger referanse] og den utkom i serien «Die großen Meister der Musik».

Nasjonalsosialismens Tyskland og annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I 1932 ble Gerigk medlem i NSDAP og i 1933 i SA. Deretter var han Kreiskulturwart i Danzig.[3] Fra 1935 arbeidet han i det nasjonalsosialistiske tyske rike som «Leiter der Hauptstelle Musik im Amt Rosenberg».[3] I 1935 ble han medlem i SS.[4]

Gerigk overtok planleggingen av Alfred Rosenbergs musikkpolitikk, og var ansvarlig for dens utøvelse i Amt Rosenberg. Dette hadde som mål å fjerne jødiske elementer fra musikklivet, fjerne jøder fra sine stillinger og undertrykke bruken av den såkalte Neue Musik. Fra 1937 var han utgiver av tidsskriftet Die Musik.

Gerigks mest kjente verk er det antisemittiske Lexikon der Juden in der Musik, som han utgav i samarbeid med Theophil Stengel fra Reichsmusikkammer. Oppslagsverket skulle forebygge at det ble oppsatt eller fremført verker av «jøder» eller de ifølge Nürnberglovene såkalte «halvjøder». I den tyske musikktradisjon var det forankret en rekke verker som det var særlig vanskelig å tilsidesette, som verker av komponistene Felix Mendelssohn Bartholdy og Gustav Mahler. Her gjorde leksikonet bruk av løgner og bevisst kildefusk for å sverte komponist eller verk.

Også under annen verdenskrig inntok Gerigk en viktig rolle i antijødiske tiltak. Han ledet «Amt Musik» i Einsatzstab Reichsleiter Rosenberg (ERR) og særlig Sonderstab Musik, som forestod plyndringer av kulturgods ide okkuperte land og transporten av dette til Tyskland.[5] I det okkuperte Frankrike røvet Gerigks folk i løpet av to år saker fra 34.500 jødiske hus og leiligheter, blant annet bostedene til Emmerich Kálmán, Darius Milhaud, Fernand Halphen, Arno Poldes, Gregor Piatigorski og Wanda Landowska.[6] I 1942 skrev han: «Die Frage muß aufgeworfen werden, ob es im Zeichen der Liquidierung des Judentums in Europa angebracht ist, jüdische Mischlinge als Kulturschaffende in irgendeiner Form zuzulassen.»[7]

I 1943 ble han hovedskriftleder av det av Rosenberg ledede tidsskrift Musik im Kriege. I 1944 ble han forfremmet til SS-Hauptsturmführer i Sicherheitsdienst.[4] [3]

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter annen verdenskrig slapp Gerigk å stå rettslig ansvarlig for sin delaktighet i jødeforfølgelsene. Riktignok var hans nasjonalsosialistiske fortid et hindre for hans videre akademiske karriere.[trenger referanse] Han kunne imidlertid virke som musikkritiker for Dortmund-avisen Ruhr-Nachrichten. I 1953 forsøkte han med hjelp fra støttespillere i CDU og FDP å bli Kulturdezernent (kultursjef) i Bochum, men lyktes ikke i det.[8] I 1954 offentliggjorde han Fachwörterbuch der Musik på Verlag Bernhard Hahnefeld, som tidligere hadde utgitt «Lexikon der Juden in der Musik».

Gerigk ble bisatt på Ostenfriedhof i Dortmund.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Musikgeschichte der Stadt Elbing, Elbinger Jahrbuch, 1929, H. 8
  • Giuseppe Verdi (in der Reihe „Die großen Meister der Musik“), Athenaion, Potsdam 1932
  • Vergreisung oder „Fortschreitende Entwicklung“?. Bemerkungen zum Hamburger Musikfest 1935. I: Die Musik, XXVII/10 (Juli 1935), S. 721–727
  • Meister der Musik und ihre Werke, Verlag Rich. Bong, Berlin 1936
  • Das Ende des Allgemeinen Deutschen Musikvereins. I: Die Musik, XXIX/10 (Juli 1937), S. 696–702
  • Puccini (in der „Schriftenreihe des Amtes Kulturgemeinde der NS-Gemeinschaft Kraft durch Freude“), M. Hesse, Berlin
  • Lexikon der Juden in der Musik, med Theophil Stengel, Verlag Bernhard Hahnefeld, Berlin 1943
  • Fachwörterbuch der Musik (in der Reihe „Keysers Nachschlagewerke“), Keyser, München 1966
  • Neue Liebe zu alten Schriften. Vom Autogrammjäger zum Autographensammler, Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1974
  • „Entdeckungen“ von Musikwerken. I: Musik im Kriege. 1. Jg., Heft 9/10 (Dezember/Januar 1943/44).
  • Mozarts Wiegenlied. I: Musik im Kriege. 2. Jg., Heft 1/2 (April/Mai 1944).
  • Die Jazzfrage als Rassenfrage. I: Musik im Kriege. 2. Jg., Heft 3/4 (Juni/Juli 1944).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b weber-gesamtausgabe.de[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, BNF-ID 16356945f[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945 (= Die Zeit des Nationalsozialismus. Bd. 16048). 2. aktualisierte Auflage. Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 2007, ISBN 978-3-596-16048-8, s. 180.
  4. ^ a b Ernst Klee: Das Kulturlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. S. Fischer, Frankfurt am Main 2007, ISBN 978-3-10-039326-5, s. 179.
  5. ^ Willem de Vries: Sonderstab Musik. Organisierte Plünderungen in Westeuropa 1940-45. Dittrich, Köln 1998, ISBN 3-920862-18-X, s. 43
  6. ^ Günther Schwarberg: Dein ist mein ganzes Herz. Die Geschichte des Fritz Löhner-Beda, der die schönsten Lieder der Welt schrieb, und warum Hitler ihn ermorden ließ, Göttingen 2000, s. 175
  7. ^ Sitat hos Ernst Klee, Personenlexikon, s. 180.
  8. ^ Ernst Klee, Kulturlexikon, s. 180.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anja Heuss: Kunst- und Kulturgutraub: Eine vergleichende Studie zur Besatzungspolitik der Nationalsozialisten in Frankreich und der Sowjetunion. Heidelberg 2000
  • Willem de Vries: Sonderstab Musik. Organisierte Plünderungen in Westeuropa 1940-45. Dittrich, Köln 1998, ISBN 3-920862-18-X
  • Eva Weissweiler: Ausgemerzt! Das Lexikon der Juden in der Musik und seine mörderischen Folgen. Dittrich, Köln 1999, ISBN 3-920862-25-2 (enthält neben einer Entstehungs- und Wirkungsgeschichte eine Faksimileausgabe des Lexikons von Gerigk und Stengel)
  • Joseph Wulf: Musik im Dritten Reich. Frankfurt a. M. 1966

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]