Herbert Blankenhorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Herbert Blankenhorn
Bundesarchiv B 145 Bild-F000897-0002, Herbert Blankenhorn.jpg
Født15. desember 1904
Mulhouse
Død10. august 1991 (86 år)
Badenweiler
Beskjeftigelse Diplomat, politiker
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, Christlich Demokratische Union
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelse Großes Verdienstkreuz mit Stern des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland

På et NATO-møte i 1954, fra venstre: Walter Hallstein, Konrad Adenauer og Herbert Blankenhorn

Herbert Blankenhorn (født 15. desember 1904 i Mulhouse i dagens Alsace, Frankrike, daværende Mülhausen, i Reichsland Elsaß-Lothringen, daværende Det tyske keiserrike, død 10. august 1991Badenweiler) var en tysk diplomat. Etter andre verdenskrig ble han en av de mest innflytelsesrike diplomatene i Forbundsrepublikken Tyskland. Han var fra 1948 Konrad Adenauers høyre hånd, og fikk ansvaret med å gjenoppbygge Auswärtiges Amt. Blankenhorn var medlem av delegasjonen som i 1955 reiste til Moskva, for å forhandle om hjemsendelse av tyske krigsfanger.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, de første årene[rediger | rediger kilde]

Herbert Blankenhorn gikk på skole i Berlin fra 1913 til 1918, og fra 1914 på Bismarck-Gymnasium Wilmersdorf. Han studerte senere jus i Heidelberg, München og Paris, men avbrøt disse studiene, og gikk senere på London School of Economics. Han tilhørte fra 1929 det tyske utenriksdepartementet (Auswärtiges Amt) under Gustav Stresemann.

Under nasjonalsosialismen[rediger | rediger kilde]

I 1938 ble han medlem av NSDAP. Han ledet 1943 næringsavdelingen i den tyske legasjon i Bern.[1] Blankenhorn ble i 1943 utnevnt som legasjonsråd av første klasse, og var i perioden 1943 til 1945 i utenriksdepartementet i Berlin.[2] Han deltok i attentatet mot Hitler 20. juli 1944.[3] I 1945 ble han arrestert av amerikanske okkupasjonsstyrker, og satt i en fangeleir i Paris.[4]

Karriere etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Fra 1946 til 1948 var han medarbeider, senere stedfortredende leder av sekretariatet til sonerådet for den britiske okkupasjonssonen i Hamburg.[4]

Han var fra 1948 til 1949 personlig medarbeider («høyre hånd»)[5] for Konrad Adenauer, i hans verv som president i Det parlamentariske råd. Blankenhorn var selv generalsekretær i CDU i den britiske okkupasjonssonen. Fra 1949-1951 var han leder av forbindelseskontoret i forbundskanslerens kontor til Den allierte høykommisjon. I 1951 ble han leder av politisk avdeling i Tysklands utenriksdepartement, og var den som i praksis bygget opp utenriksdepartementet.[4][6]

Til det nye utenriksdepartementet i 1951, rekrutterte Blankenhorn en rekke embetsmenn fra det gamle departementet i Wilhelmstrasse i Berlin, og som var nedlagt i 1945. Regjeringen hadde bestemt at ingen medlemmer av NSDAP skulle ansettes i Auswärtiges Amt, men slik gikk det ikke. Som leder av personalavdelingen ble riktignok Wilhelm Haas ansatt, som var uten fortid i noen nazistisk organisasjon. Hans kone var av jødisk avstamming og familien hadde i krigsårene oppholdt seg i Kina. Under Haas var imidlertid alle ansatte tidligere NSDAP-medlemmer, og flere også SS-medlemmer.[7]

Han var medlem av delegasjonen som i 1955 reiste til Moskva for å forhandle om hjemsendelse av tyske krigsfanger, og var Tysklands ambassadør i NATO i perioden 1955 til 1959. I årene 1958 til 1970 var han Tysklands ambassadør i Paris, Roma og London. Fra 1970 til 1976 var han Tysklands representant i UNESCOs eksekutivråd.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «- Vergangenheits-Nichtbewältigung». Deutschlandfunk (tysk). Besøkt 10. oktober 2017. 
  2. ^ «Kabinettsprotokolle Online "Blankenhorn, Herbert"». www.bundesarchiv.de (tysk). Besøkt 10. oktober 2017. 
  3. ^ «PM20bookmark». webopac.hwwa.de (tysk). Besøkt 10. oktober 2017. 
  4. ^ a b c d «Detailseite - LEO-BW». www.leo-bw.de (tysk). Besøkt 10. oktober 2017. 
  5. ^ Köhler, Henning (1994). «Der Aufbau des Apparates». Adenauer. Propyläen. s. 724. ISBN 3549054440. 
  6. ^ Köhler, Henning (1994). «Der Aufbau des Apparates». Adenauer. Propyläen. s. 732. ISBN 3549054440. «Denn der Aufbau des auswärtigen Dienstes war das Werk Blankenhorns.» 
  7. ^ Köhler, Henning (1994). «Der Aufbau des Apparates». Adenauer. Propyläen. s. 732. ISBN 3549054440. «Die unter ihm arbeitenden Beamten hatten alle der NSDAP angehört, manche auch der SS»