Herøy (Nordland)
| Herøy | |||||
|---|---|---|---|---|---|
.jpg) | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Nordland | ||||
| Status | kommune | ||||
| Innbyggernavn | Herøyfjerding | ||||
| Grunnlagt | 1864 | ||||
| Adm. senter | Silvalen | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 64,46 km²[2] 63,89 km²[1] 0,57 km²[1] | ||||
| Befolkning | 1 825[3] (2022) | ||||
| Bef.tetthet | 28,31 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 811 | ||||
| Kommunenr. | 1818 | ||||
| Målform | Bokmål | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Elbjørg Larsen (Ap) (2019) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 | |||||
 Herøy 65°59′03″N 12°17′21″Ø | |||||
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB | |||||
.svg)
.jpg)
Herøy er en øykommune på Helgeland i Nordland.
Geografi[rediger | rediger kilde]
De største øyene i kommunen er Nord-Herøy, Sør-Herøy, Tenna, Indre Øksningan, Ytre Øksningan, Staulen og Seløy. Disse er knyttet sammen med bruer. I sør ligger Husvær og Brasøy som har ferjeforbindelse med Herøy og Alstahaug. I sørvest ligger Sandvær og i vest Gåsvær. Kommunen er omgitt av hav i alle retninger, men grenser i nordøst mot Dønna, i sørøst mot Alstahaug, i sørvest mot Vega. Kommunen har ferjeforbindelse til Søvik i Alstahaug og bruforbindelse til Dønna.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 44,7 | -20,5 | 398 | -68 | 8 | -4 | 3 |
| Senterpartiet | 20,9 | +12,3 | 186 | +125 | 4 | +4 | 2 |
| Herøy Bygdeliste | 19,8 | +19,8 | 176 | +176 | 4 | +2 | 1 |
| Høyre | 14,7 | +3,0 | 131 | +47 | 3 | +1 | 1 |
| Andre | -14,5 | -104 | -3 | ||||
| Valgdeltakelse/Total | 65,6 % | 896 | 19 | 7 | |||
| Ordfører: Elbjørg Larsen (Ap) | Varaordfører: Jim Dahl (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Herøy kommune | |||||||
Kommunikasjoner og samferdsel[rediger | rediger kilde]
Herøy består av flere tusen holmer og skjær. Flere av disse er bebodd. Herøy er knyttet sammen med bro til Dønna med Åkviksundet bru (åpnet 1999). Fergesambandet Søvik-Herøy, med to nye skip fra 2014 er det største sambandet. Det er også mulighet å reise med ferge fra Bjørn til Sandnessjøen. Øyene i sør; Husvær, Brasøy og Sandvær betjenes av hurtigbåt, som trafikkerer strekningen Sandnessjøen - Vega. Hoved-øyene i Herøy-samfunnet er knyttet sammen med veifyllinger og broer. Det er åtte broer som fører biltrafikk, i tillegg er der treboer i Sandvær som knytter øyene sammen. I Sandvær er det ikke bilvei.
Dette er de største broene i Herøy:
- Herøysundet bru
- Kalvøyrevet bru
- Tennsundbrua
- Hoholmen bru
- Husværsundet bru
- Seløy bru
- Brasøysundet bru
- Åkviksundet bru
Nye bro-prosjekter[rediger | rediger kilde]
Grunnet slitasje og endrede behov bygges det i perioden 2021-2023 ny bro over Herøysundet, som er en del av fylkesvei 828. Dagens bro vil bli revet i påvente av den nye. Ett annet prosjekt som igjen har blitt satt på dagsorden politisk, er bro over Brasøystraumen. Denne broa vil eventuelt erstatte fergeruten Flostad - Brasøy, som er en avstikker i fergesambandet Søvik - Herøy. Broa et tenkt fra Tennvalen over til Brasøy. En av utfordringene er bruas høyde over farleden i Brasøystraumen. Prosjektet under utredning i regi av Herøy kommune.
Fastlandsforbindelse[rediger | rediger kilde]
Det har gjennom flere år blitt diskutert rundt fremtidig kommunikasjon for Herøy og Dønna. Disse to kommunene er det største samfunnet i Norge uten fastlandsforbindelse. Gjennom flere år har dette blitt diskutert, bro, tunnel og fyllinger har flere ganger vært på plakaten. I 2015 ble en KVU presentert av Statens vegvesen, som anbefalte undersjøisk tunnel fra Nord-Herøy til Alstahaug. Senere dette året ble det vedtatt av fylkestinget i Nordland å jobbe videre med tunnelen. Fylkesrådet ser da for seg å ha dette realisert på et 30-års perspektiv.
Næringsliv[rediger | rediger kilde]
Hovednæringen i kommunen er innen fiskeoppdrett og foredlingsvirksomhet tilknyttet denne. Andre viktige næringer er landbruk, fiskeri, transport, verkstedindustri og tjenesteytende næringer som reiseliv, handel og kommunikasjon. Bedriftene i kommunen omsetter til sammen årlig for over fire milliarder kroner.
En av de største arbeidsplassene i kommunen er Mowi sitt lakseslakteri som befinner seg i Herøy maritime næringspark, på Hestøya.
Noen av de største bedriftene i kommunen[rediger | rediger kilde]
Mowi, Seløy Undervannsservice, North Salmon Service, Bra vask, Kobbvåglaks, Seløy Sjøfarm, Mørenot Aquaculture, Metalltek, Nova Sea, Bra kasser, Herøy servicebåt, Seløy fisk, Inter Nett og Let Sea. Flere av disse bedriftene er tilknyttet oppdrettsnæringen, direkte og indirekte.
Reiseliv og turisme[rediger | rediger kilde]
Herøy er kun fergeturen unna riksvei 17, også kjent som Kystriksveien. De senere år har kommunen opplevd sterk vekst i turist-trafikken. Sommeren 2020 ble det for første gang registrert over 1000 personbilenheter på fergesambandet Søvik-Herøy. Man kan anta at Herøy har opplevd veksten i sammenheng med nabokommunen Vega sin status på Unescos verdensarvliste. I tillegg har Herøy også fått fokus i riksmediene, med fokus på kajakk-padling og naturopplevelser. I tillegg er Herøy kjent for utsikten mot fjellkjeden De syv søstre.
Reiselivsbedriftene i kommunen driver i hovedsak serveringsvirksomhet, i tillegg til overnatting. I tillegg er der bedrifter som satser på naturopplevelser, og driver sykkel- og kajakk-utleie. Seløy kystferie har de senere år blitt kjent som regionens største tilbyder av båtturer i RIB, disse går i hovedsak fra Herøy og besøker de gamle fiskeværene; Gåsvær, Skibbåtsvær og Sandsundvær.
Kulturminner[rediger | rediger kilde]
På øya Sør-Herøy finner vi middelalderkirken Herøy krike, bygd i ca år 1150. Like ved ligger prestegården, som i dag er museum. Museet drives av stiftelsen Helgeland Museum. Andre bemerkelsesverdige kulturminner er i form av gravrøyser fra eldre jernalder, disse finnes i Alstenfjorden på Hjartøy, øst for Engan[4].
Skoler[rediger | rediger kilde]
I dag er det kun en skole igjen, Herøy skole på Sør-Herøy. Skolen har ungdomstrinn og barnetrinnfordelt i to bygninger. Sammen med kulturskole, svømmehall, idrettshall og samfunnshus på samme område. Den nærmeste videregående skolen ligger i Sandnessjøen.
Kultur[rediger | rediger kilde]
Herøy rommer en rik historie, fiske har alltid sysselsatt Herøyfjerdingene, samtidig som handel og gårdsdrift hørte med. Herøy kirke er ei steinkirke fra 1100-tallet som står på øya Sør-Herøy. Denne ble bygd som en hovedkirke for Helgeland, men er i dag den eneste kirka i Herøy sokn.
Kino og film har også sin plass i Herøys historie, de første bildene ble vist allerede i 1906 på Seløy. Senere har det vært fast kino på Sør-Herøy fra rundt 1945. Bygdekinoen har også reist rundt i kommunen. I dag er det bare sistnevnte som har visning én gang i måneden.
Herøy bygdesamling er kommunens museum som drives i samarbeid med Helgeland Museum. Museet har en av landets største og varierte samling innen fiskeri og havbruk, samtidig som de "vanlige" jordbruksgjenstandene har fått sin plass.
Herøydagene arrangeres årlig. Her er det flere konserter, samtidig som kunst, historie og konkurranser har sin plass på programmet.
Revy er en mangeårig tradisjon i Herøy. Ungdomslagene, skolen eller en egen revyforening kan stå for arrangementene.
Kjente herøyfjerdinger[rediger | rediger kilde]
- Petter Dass (~1646-1707), prest og dikter. Det er omstridt hvor han egentlig var født; fødestedet kan også ha vært i det som i dag er Dønna kommune.
- Leiv Blakset (1928-2005), stortingsrepresentant (Sp) for Sogn og Fjordane 1985-1993
- Hans Inge Fagervik (1952- ), kristen artist og musiker (kjent for sitt sosiale engasjement ved bl.a. MaritaStiftelsen) og tidligere pastor i Misjonsforbundets forsamling i Bodø
- Håkon Fagervik, kjent kristen forkynner som også har vært aktiv innen Maritastiftelsen sammen med broren Hans Inge Fagervik
- Alf Knutsen, skaperen av animasjonsserien om redningsskøyta Elias
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2022». Statistisk sentralbyrå. 24. februar 2022.
- ^ «Hjartøy – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 25. april 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Herøyfjerdingen
- Uoffisiell Herøy-portal
- Kultur i Herøy på kart[død lenke] fra Kulturnett.no
- Offisielt nettsted
- (en) Herøy, Nordland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Herøy kommune
- turliv.no - informasjon og bilder fra "kongekaia" ved Herøy bygdesamling
- Boka "Øyfolket" bind 1 og 2
- KVU, Statens vegvesen Arkivert 22. mars 2016 hos Wayback Machine.
- Nordland fylkeskommune
