Henry Venn (1796–1873)
| Henry Venn | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 10. feb. 1796[1] Clapham | ||
| Død | 13. jan. 1873[1] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, misjonær | ||
| Utdannet ved | Queens' College | ||
| Ektefelle | Martha Sykes[2] | ||
| Far | John Venn[2] | ||
| Mor | Catherine King[2][3] | ||
| Søsken | Jane Catherine Venn[2] Caroline Venn[2] John Venn[2] | ||
| Barn | John Venn[2] Ray Henry Venn[2] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
| Medlem av | Church Mission Society | ||
Henry Venn (født 10. februar 1796 Clapham i England, død 13. januar 1873 i Mortlake i Surrey) var en engelsk anglikansk prest, misjonærlærer og misjonsstrateg, kjent både som abolisjonist (bekjemer av negerslaveriet) og som misjonsteoretiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Henry Venn var sønn av John Venn (1750–1813), anglikansk prest og rektor for Clapham, og sønnesønn av Henry Venn. Han matrikulerte seg ved Queens' College ved Universitetet i Cambridge i 1814, tok din B.A. dom nittende wrangler i 1818, og ble valgt til Fellow ved sitt college i januar 1819. Han tok gradene M.A. i 1821 og B.D. i 1828.[4][5]
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble ordinert til diakon ved Ely i 1819, og til prest i 1820. Han overtok etterpå som curate av menigheten i St Dunstan-in-the-West. Han virket der i fire år.
Så returnerte han til Cambridge i 1824, og der var han lektor og senere tutor. Han var proctor i 1825, og så for en kortere tid sogar lektor ved Great St Mary's. I 1826 ble han utnevnt av en nær venn av familien, ved navn Wilberforce, til Drypool i Kingston upon Hull. Habn frasa seg sitt fellowship i 1829 da han giftet seg. I 1834 tok han i mot tilbudet om å residere i St John's i Holloway, fra Daniel Wilson som da var vicar for St Mary's Church i Islington, og der ble han i tolv år. Han ble ytnevnt til prebendary ved St Paul's Cathedral i 1846.[4]
Han var honorær sekretær 1841 til sin død av det protestantiske britiske Church Missionary Society som ble grunnlagt av blant annet hans egen far, John Venn (1750–1813).
Han avsluttet sitt virke ved St John's i 1846 for å engasjere seg fulltid for misjonen.
Slaverimotstander[rediger | rediger kilde]
Henry Venn inntok en kritisk posisjon mot slaveriet og går som en av de hovedansvarlige for avskaffelsen av den britiske transtatlantiske slavehandel. Der var en enspontet for de såkalte Clapham Saints (eller The Clapham Sect) som var en innflytelsesrik gruppe innen anglikansk kristendom og som arbeidet med en rekke sosiale spørsmål. Venn hentet unge vestfrikanere til England for der å gi dem mulighet til å lære seg et håndverk, som for eksempel bearbeidelsen av bomull og palmeolje, slik at de etter sin hjemferd til deres eget kontinent kunne bidra med ny kunnskap og næring. Venn arbeidet også for utviklingen av afrikanske produkter for å styrke vestafrikanernes mulighet til å forsere den økonomiske utvikling.
Misjonsstrateg[rediger | rediger kilde]
De grunnsetninger som han utarbeidet som ledetråder for den kristelige misjon ble senere vidt utbredt gjennom First International Congress on World Evangelization: Henry Venn var den som utmyntet det misjonsteologiske slagordet Self-supporting, self-governing, self-propagating, som kan oversettes med selvforsørgende, selvstyrt, selvutbredende.