Henrik av Burgund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henrik av Burgund
Greve av Portugal
Fødtca. 1066
Hertugdømmet Burgund
Død1. november 1112
Astorga, León
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Count of Portugal (1096–1112) Rediger på Wikidata
EktefelleTeresa av León
FarHenrik le Damoiseau av Burgund
MorSybilla av Barcelona
SøskenRobert av Burgund (bror)
Odo I (bror)
Hugo I (bror)
Barnbl.a.:
NasjonalitetKongedømmet Portugal
GravlagtBraga Cathedral
Annet navnHenrique de Borgonha
Regjeringstid10931112
Signatur
Henrik av Burgunds signatur
Våpenskjold
Henrik av Burgunds våpenskjold

Henrik av Burgund (født ca. 1066, død 1. november 1112), portugisisk Henrique de Borgonha, tilhørte det franske aristokratiet i Burgund og ble greve av grevskapet Portugal (1093–1112) i kongedømmet León og Castilla.

Han var dermed stamfar til det første portugisiske kongehuset, og hans sønn Alfonso I av Portugal var Portugals første konge etter at landet erklærte seg uavhengig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henrik ble født i 1066 i Dijon i dagens franske region Bourgogne som den yngste sønnen til Henrik le Damoiseau, eldste sønn og arving av Robert I av Burgund.[1][2] Hans to eldre brødre, Hugo og Odo, arvet hertugdømmet Burgund (sistnevnte etter at den eldre broren ble munk).[2] Selv om hans mor Sibylla ofte er nevnt i tradisjonelle genealogier som datter av Berenguer Ramon I av Barcelona og hans hustru Guisla de Lluçàm, er dette slektskapsforhold ikke bekreftet eller nedtegnet i noe charter i middelalderen, og Sibylla kan ha vært datteren av Reginald I, noe som gjør henne til tante på morssiden av grev Raymond av Burgund (hersker av Galicia, som da ville være, om denne tilknytningen er riktig, være en fetter av Henrik.[3][4]

En av Henriks tanter på farssiden var Constance av Burgund, hustru av Alfonso VI av León, og en av hans grandonkler var Hugo, abbed av Cluny, en av de mest innflytelsesrike og ærverdige personlighetene i sin tid.[1] Grev Henriks familie var meget mektig og styrte mange byer i Frankrike som Chalon, Auxerre, Autun, Nevers, Dijon, Mâcon og Semur.[1] Han var også en fjern fetter av pave Callistus II.

Reconquista[rediger | rediger kilde]

Etter nederlaget til de kristne troppene i slaget ved Sagrajas i oktober 1086, appellerte kong Alfonso VI av León i løpet av de første månedene det påfølgende året om hjelp fra kristne på andre siden av Pyreneene i kampen mot maurerne. Mange franske adelsmenn og soldater tok imot appellen, blant dem Raymond av Burgund, Henriks bror, hertug Odo, og Raimond IV av Toulouse (eller St. Gilles),[5] Ikke alle av dem kom på samme tid til Iberia, og det er mest sannsynlig at Raymond av Burgund kom først i 1091.[6][7] Noen forfattere hevder at grev Henrik kom først med ekspedisjonen som ankom i 1087, selv om "dokumentarisk bevis her er langt mer spinkel",[8] hans tilstedeværelse er kun bekreftet først i 1096 da han opptrer ved å bekrefter fueros (råd eller lovforsamling) ved Guimarães og Constantim de Panoias.

Disse franske adelsmenn giftet seg med døtrene til kong Alfonso VI: Raymond av Burgund med infanta Urraca, senere dronning Urraca av León; Raimond IV av Toulouse giftet seg med Elvira; og Henrik av Burgund giftet seg med Teresa av León, en datter utenfor ekteskap som kongen hadde fått med sin elskerinne Jimena Muñoz.[9]

Pakt med Raymond av Burgund[rediger | rediger kilde]

Alfonso VI av León og Castille utnevner Henrik til guvernør av grevskapet Portugal i 1096.

Mellom begynnelsen av 1096 og slutten av 1097 gikk grev Raymond, da han innså at hans innflytelse i Curia Regis (kongelige råd) minsket, inn i en enighet med sin fetter Henrik, som ennå ikke hadde blitt utnevnt til guvernør av Portugal. Da kong Alfonsos eneste sønn, Sancho Alfónsez ble født en gang rundt 1093, ble det oppfattet som en trussel for de to fetternes ambisjoner. De ble enige om dele makten, den kongelige skattekiste, og å støtte hverandre for felles vinning.[10] Under denne avtalen, som ble velsignet av deres stekning, abbed Hugo av Cluny,[11] Raymond «lovte sin fetter under ed å overlate ham kongedømmet Toledo og en tredjedel av den kongelige skattekiste».[12][13] Det synes som om at informasjonen om denne pakten nådde fram til kongen. For å motvirke avtalen til sine to svigersønner, utnevnte han Henrik til guvernør av regionen som strakte en flumine mineo usque in tagum («fra elven Miño og til breddene av elven Tajo», det vil si den nordlige halvdelen av dagens Portugal).[14] Fram til da hadde denne regionen var styrt av grev Raymond som nå hadde fått sin makt begrenset til kun Galicia.[15][16]

Som følge ble begge fetterne rivaler framfor allierte da de fikk interesser som var i konflikt med hverandre. Pakten om etterfølgelse til tronen gikk opp i røyk, og deretter forsøkte begge å skaffe seg fordeler hos kong Alfonso.[17]

Uavhengighet for grevskapet Portugal[rediger | rediger kilde]

Utsyn over sørsiden av katedralen i Braga hvor Henrik, greve av Portugal, er gravlagt.

Da Raymond av Burgund døde i 1107, giftet hans enke, dronning Urraca, seg av politiske og strategiske grunner seg med kong Alfonso I av Aragón (kalt for el Batallador, «krigeren»). Ekteskapet var ingen velsignelse, og ektemann og hustru kranglet med tidsalderens brutalitet og gikk i åpen krig med hverandre. Henrik tok øyeblikk fordel av familiekonflikten og den politiske uroen og erklærte uavhengighet for grevskapet Portugal. Alfonsos la byen Astorga i León og Urraca under beleiring i 1112.[18] Henrik holdt byen på vegne sin svigerinne Urraca.

Henrik døde den 12. mai 1112[19] fra de sår han hadde fått under beleiringen.[18] Hans levninger ble fraktet, i henhold til hans tidligere ordre, til Braga hvor han er gravlagt i et kapell i katedralen i byen, en bygning som han selv hadde fremmet.[20] Etter hans død var det hans enke Teresa som styrte grevskapet ettersom deres sønn Afonso var kun tre år på denne tiden.[21]

Arv og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Grev Henrik var leder av en gruppe adelsmenn, munker og geistlige av fransk opphav som fikk stor innflytelse på Den iberiske halvøy, fremmet mange reformer og introduserte flere kirkelige institusjoner fra den andre siden av Pyreneene, eksempelvis klosterreglene til Cluny og innen liturgien de romerske riter. De overtok vesentlige kirkelige og politiske posisjoner, noe som provoserte et sterkt tilbakeslag i løpet av de siste årene av regjeringstiden til kong Alfonso VI av León og Castilla.[22]

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Henrik giftet seg med Teresa av León en gang rundt 1095.[23] Med Teresa fikk Henrik tre sønner og tre døtre, og av dem var det fire som overlevde til de ble voksne:

  • Urraca Henriques (ca. 1095[24]–etter 1169), hustru av Bermudo Pérez de Traba, sønn av Pedro Fróilaz de Traba og hans første hustru Urraca Fróilaz, tenente (øverste vasall) i Trastámara, Viseu, Seia, og Faro i La Coruña.[25]
  • Sancha Henriques (ca. 1097[24]–1163), gift med adelsmannen Sancho Nunes de Celanova. Den 15. juli 1129 kjøpte abbedissen av klosteret i San Salvador de Ferreira de Pantón fra Mendo Núñez, hans bror Sancho, og hustru av sistnevnte, Sancha Henriques, en del eiendommer i Estriz.[26] En av deres døtre, María, var abbedisse ved klosteret i San Salvador de Sobrado de Trives. De var også foreldre til grev Velasco Sánchez, Gil, Fernando, og Teresa Sánchez.[26] Etter å ha blitt enke giftet hun seg med Fernando Méndez de Braganza, men dette ekteskapet medførte ikke barn.[27]
  • Afonso Henriques (1109[28]–1185). Han er oppkalt etter sin bestefar på morssiden, kong Alfonso VI, kanskje "som en måte å huske at blodet til keiseren av hele Hispania også løp gjennom hans årer".[29] Afonso ble greve av Portugal i 1112 og konge av Portugal i 1139.[30]
  • Pedro, abbed av klosteret i Alcobaça hvor han også er gravlagt.[31]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Mattoso, José (2014): D. Afonso Henriques, s. 28.
  2. ^ a b Martínez Díez, Gonzalo (2003): Alfonso VI: Señor del Cid, conquistador de Toledo, s. 225.
  3. ^ Martínez Díez, Gonzalo (2003): Alfonso VI: Señor del Cid, conquistador de Toledo, s. 105 og 225.
  4. ^ Det var andre kvinner i familien med dette navnet, eksempelvis søster av Raymond av Burgund, Sibylla av Burgund.
  5. ^ Martínez Díez, Gonzalo (2003): Alfonso VI: Señor del Cid, conquistador de Toledo, s. 105.
  6. ^ Martínez Díez, Gonzalo (2003): Alfonso VI: Señor del Cid, conquistador de Toledo, s. 223.
  7. ^ Reilly, Bernard F. (1998): The Kingdom of León-Castilla Under Queen Urraca, 1109-1126, s. 14, kapittel I. Reilly nevner at de allerede var gift ved 1087, det året Raymond kom til Spania, skjønt bryllupet skjedde ikke før i 1095.
  8. ^ Reilly, Bernard F. (1998): The Kingdom of León-Castilla Under Queen Urraca, 1109-1126, s. 14, note 15, kapittel I.
  9. ^ Martínez Díez, Gonzalo (2003): Alfonso VI: Señor del Cid, conquistador de Toledo, s. 162.
  10. ^ Rodrigues Oliveira, Ana (2010): Rainhas medievais de Portugal, s. 28-29.
  11. ^ Martínez Díez, Gonzalo (2003): Alfonso VI: Señor del Cid, conquistador de Toledo, s. 226. «Den udaterte teksten, som har kommet ned til oss via Cluny, består av et kort notat sendt til abbed Hugo ved en budbringer ved navn Dalmacio Geret, som inkluderer en kopi av eden som de to fetterne hadde inngått på bud av den førnevnte abbed.»
  12. ^ Martínez Díez, Gonzalo (2003): Alfonso VI: Señor del Cid, conquistador de Toledo, s. 170.
  13. ^ Reilly, Bernard F. (1982): The Kingdom of León-Castilla Under Queen Urraca, 1109-1126, s. 27, note 55, kapittel I.
  14. ^ Reilly, Bernard F. (1982): The Kingdom of León-Castilla Under Queen Urraca, 1109-1126, s. 29, note 59, kapittel I.
  15. ^ Martínez Díez, Gonzalo (2003): Alfonso VI: Señor del Cid, conquistador de Toledo, s. 170-171.
  16. ^ David, Pierre (1948): «La pacte succesoral entre Raymond de Galice et Henri de Portugal», s. 275–276. Pakten mellom grevene Raymond og Henrik er reprodusert i verker sitert i bibliografien.
  17. ^ Martínez Díez, Gonzalo (2003): Alfonso VI: Señor del Cid, conquistador de Toledo, s. 171.
  18. ^ a b Reilly, Bernard F. (1995): The Contest of Christian and Muslim Spain, 1031-1157, Blackwell, s. 133-134.
  19. ^ Mattoso, José (2014): D. Afonso Henriques, s. 34.
  20. ^ Caetano de Souza, Antonio (1735): Historia Genealógica de la Real Casa Portuguesa, s. 37.
  21. ^ Mattoso, José (2014): D. Afonso Henriques, s. 34-43.
  22. ^ Mattoso, José (2014): D. Afonso Henriques, s. 29.
  23. ^ Rodrigues Oliveira, Ana (2010): Rainhas medievais de Portugal, s. 25.
  24. ^ a b Rodrigues Oliveira, Ana (2010). Rainhas medievais de Portugal, s. 28.
  25. ^ López Sangil, José Luis (2002): La nobleza altomedieval gallega, la familia Froílaz-Traba, s. 89.
  26. ^ a b López Morán, Enriqueta (2005): "El monacato femenino gallego en la Alta Edad Media", s. 89.
  27. ^ Sotto Mayor Pizarro, José Augusto (2007): "O regime senhorial na frontera do nordeste português", s. 855 og 857-858.
  28. ^ Rodrigues Oliveira, Ana (2010): Rainhas medievais de Portugal, s. 31.
  29. ^ Rodrigues Oliveira, Ana (2010): Rainhas medievais de Portugal, s. 33.
  30. ^ Reilly, Bernard F. (1995): The Contest of Christian and Muslim Spain, 1031-1157, s. 203.
  31. ^ Manrique, Ángel (1649): Anales cistercienses, s. 413.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 ingen 
Grev av Portugal
med Teresa

Etterfølger:
 Alfonso I av Portugal