Henrik I av Bayern

Henrik I av Bayern (Henrik den trettekjære) (født 919 eller 921, død 1. november 955) var hertug av Bayern og sønn av den saksiske hertug Henrik I av Sachsen (Henrik Fuglefangeren) og hans andre kone Matilda av Ringelheim. Hans eldre bror Otto ble etter farens død utropt til hertug av Sachsen og i 962 til keiser av Det tysk-romerske rike. De tilhørte den saksiske adelsslekten Liudolfingene – oppkalt etter deres farfar Liudolf av Sachsen.

I 938 sluttet Henrik forbund med Ottos motstandere Eberhard av Franken og sin egen svoger Giselbert av Lothringen (gift med hans søster Gerberga) og gikk til kamp mot hertugen, godt oppildnet av sin mor Matilda som betraktet Henrik som sin yndlingssønn og helst ville foretrukket ham på tronen^[1]. Den taktisk dyktige Otto klarte imidlertid å slå ned opprøret i slaget ved Birten (939) og Henrik måtte flykte fra Tyskland og til Ludvig IV av Frankrike. Etter inngripen fra moren Matilda^[2] ble Otto raskt forsonet med sin bror og Henrik ble hentet tilbake og utropt til hertug av Lorraine. Her klarte han ikke å hevde sin autoritet, og kort tid etter (i 940) mistet han dette embetet. På nytt gikk han til angrep på Otto, men et attentatforsøk i Quedlinburg i påsken 941 ble avslørt og Henrik ble arrestert og holdt i fangenskap i Ingelheim. Han ble løslatt samme år, og i 948 giftet han seg med den bayerske adelskvinnen hertuginne Judith av Bayern, datter av hertug Arnulf av Bayern. Henrik ble dermed hertug av Bayern. Her utvidet han sin makt og sitt hertugdømme gjennom å utnytte krigen mellom ungarerne og Otto og å gå til krig mot et svekket Ungarn^[3]. Han allierte seg med sin bror og bidro til å bringe den tilfangetatte tysk-romerske dronning Adelaide til Pavia, mens Otto marsjerte mot Roma. Otto ble senere gift med Adelaide og ble kronet til keiser i Roma.

Henrik bidro i 953-954 til å slå ned opprøret fra Ottos sønn Liudolf og hans forbundsfelle Konrad den røde av Franken. Han døde i 955.

Foruten broren Otto og søsteren Gerberga hadde Henrik søsteren Hedwig (gift med Hugo den store og mor til kong Hugo Capot) og broren Bruno den store som ble erkebiskop i Köln og senere hertug av Lotharingia.

Henrik fikk ett barn med sin kone Judith, hertug Henrik II av Bayern. Henrik II ble far til Gisela av Ungarn (gift med St. Stefan I av Ungarn) og keiser Henrik II av Det tysk-romerske rike som ble keiser etter Otto IIIs død i 1002. Keiser Henrik II hadde ingen arvinger og med ham døde herresiden i Det ottonianske dynasti ut i 1024.

Henrik ble begravet i Niedermünster i Regensburg hvor også hans kone Judith er gravlagt.