Henri Maspero
| Henri Maspero | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. des. 1883[1][2][3][4] Paris[5][6] | ||
| Død | 17. mars 1945[1][2][7][8] (61 år) Buchenwald[6] | ||
| Beskjeftigelse | Professor | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lycée Montaigne Lycée Louis-le-Grand École nationale des langues orientales vivantes | ||
| Far | Gaston Maspero | ||
| Søsken | Georges Maspero | ||
| Barn | François Maspero | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Académie des inscriptions et belles-lettres (1935–1945) (membre ordinaire)[9][10] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen Prix Stanislas Julien (1928) | ||
Henri Maspéro (født 15. desember 1883 i Paris, død 17. mars 1945 i konsentrasjonsleiren Buchenwald i Tyskland) var en fransk sinolog. Han døde i en tysk konsentrasjonsleir.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Henri Maspero hadde jødisk opphav. Han var sønn av egyptologen Gaston Maspero, og halvbror til sinologen Georges Maspero. Etter begynnende studier og forskning i egyptologi med sin far i Egypt vendte Henri Maspero tilbake til Frankrike og studerte jus, og så kinesisk og andre østasiatiske språk under Édouard Chavannes.
I 1908 begynte han å arbeide for École Française d'Extrême-Orients avdeling i Hanoi, og beskjeftiget seg med Bakindias språk og folkeskikker.
Sinolog[rediger | rediger kilde]
I 1918 overtok han lærestolen for sinologi ved Collège de France, som etterfølger av sin lærer Édouard Chavannes. Hans nye forskningstyngdepunkt var daoismen; i 1922 offentliggjorde han for første gang en artikkel innen emnet. I 1927 offentliggjorde han La Chine Antique, som ble et standardverk om det gamle Kinas historie, litteratur og filosofi.
I 1930-årene fulgte et høyt antall artikler og andre studier av kinesisk religion, rettsvesen og økonomiske historie. Han etterfulgte Marcel Granet på lærestolen for sinologi ved Sorbonne og var avdelingsdirektør for Kinas religioner ved École Pratique des Hautes Études.
I juli 1944 ble Henri Maspéro arrestert av tyskerne under mistanke om terroristisk aktivitet, ble internert i fengselet i Fresnes og derfra etterhvert deportert til KZ Buchenwald i Tyskland.
Henri Maspéro døde av utmattelse 17. mars 1945 – kort før konsentrasjonen ble befridd av de allierte. Den eneste tyske innehaver av en lærestol i sinologi som den gang ikke var medlem av NSDAP, Erich Haenisch fra Friedrich-Wilhelm-Universität i Berlin, hadde forgjeves forsøkt å få sin franske kollega satt fri.
Henri Maspéros etterfølgere i Paris var Max Kaltenmark og Rik Schipper.
Familie[rediger | rediger kilde]
Henri Maspero giftet seg med Hélène Clerc (1899-1997) og de fikk sønnen Jean i 1925, som ble motstandmann under krigen, frivillig i den amerikanske armé og falt i kamp 8. september 1944. De var også foreldre til skribenten og redaktøren François Maspero.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Le protectorat général d'Annam sous les Tang (1910), BEFEO 10, p. 539-551.1910
- Contribution à l'étude du système phonétique des langues thai (1911), BEFEO 11, p. 153-169.
- Études sur la phonétique historique de la langue annamite : les initiales (1912), BEFEO 12, p. 1-126.
- Études d'histoire d'Annam (1916–1918), BEFEO 16, p. 1-55 et 18, p. 1-36.
- Le dialecte de Tch'ang-ngan sous les T'ang (1920)
- Légendes Mythologiques dans le Chou king. Journal Asiatique, Janvier-Mars 1924.
- La Chine antique (1927), Paris, de Boccard.
- Mythologie de la Chine moderne (1928). Mythologie asiatique illustrée, Librairie de France, Paris.
- Préfixes et dérivation en chinois archaïque (1930)
- Mélanges posthumes sur les religions et l'histoire de la Chine (1950), vol. 1 : Les religions chinoises vol. 2 : Le taoïsme vol. 3 : Études historiques, Paris, Pub. du musée Guimet (57, 58, 59).
- Les institutions de la Chine (1952), Paris, PUF.
- Les documents chinois de la troisième expédition de Sir Aurel Stein en Asie centrale (1953), London, British Museum.
- Histoire et institutions de la Chine ancienne des origines au XIIe siècle après J.-C. (1967), Paris, PUF.
- Le taoïsme et les religions chinoises (1971), Paris, Gallimard.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Henri Paul Gaston Maspero, CTHS person-ID 111431, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 39316, oppført som Henri Maspéro[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Масперо Анри, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 130381[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID masperoh[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aibl.fr[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jeannine Auboyer: «Henri Maspero (1883–1945)», i Artibus Asiae, bind 10, Nr. 1, 1947, s. 61-64
Digitale fullstendige tekster[rediger | rediger kilde]
- Biographie d'Henri Maspero, site « Les classiques des sciences sociales ».
- Henri Maspero: La Chine antique, 1927, les Presses universitaires de France (rééd. 1965)
- Henri Maspero: Légendes Mythologiques dans le Chou king, extrait du « Journal Asiatique », Janvier-Mars 1924, 100 pages, Imprimerie Nationale, Paris.
- Henri Maspero: Le Taoïsme et les Religions chinoises, 1950 (édition posthume), NRF (Gallimard), coll. « Bibliothèque des Histoires » (rééd. Gallimard, 1990), 83 pages.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]