Henri Frenay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Henri Frenay
Portrait of Henri Frenay, head and shoulders ppmsca.13371 edit.jpg
Født18. november 1905
Lyon
Død6. august 1988 (82 år)
Porto-Vecchio
Beskjeftigelse Politiker, forretningsdrivende
Parti Section française de l'Internationale ouvrière
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelse Storkors av Æreslegionen, Croix de guerre 1939–1945, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, medlem av Frigjøringsordenen, Médaille de la Résistance

Henri Frenay Sandoval (født 11. november 1905 i Lyon i Frankrike, død 8. august 1988 i Porto VecchioKorsika) var en fransk offiser og medlem av den franske motstandsbevegelse.

Han kom fra en katolsk familie med sterk militær bakgrunn. Han studerte germanske språk ved Universitetet i Strasbourg. Deretter ble han soldat, som sin far, og studerte ved Saint Cyr og l'Ecole Superieure de Guerre og fikk kapteins grad i 1934. Ved utbruddet av annen verdenskrig gjeninntrådte han i militær tjeneste. Det tyske Wehrmacht tok ham til fange i Vosges. Han klarte å rømme fra fangeleiren i Alsace, og ankom Marseille 27. juni 1940.

Til å begynne med støttet Frenay Vichy-regimet men ble raskt skuffet av Pétain-styrets pro-nazistiske tendens, og dannet den franske motstandsgruppen Mouvement de Liberation Nationale i 1940. Han ble en av redaktørene av undergrunnsaviser som Verités og var med på dannelsen av Combat i november 1941.

I 1943 deltok hans gruppe i dannelsen av Conseil National de la Résistance, leder av Jean Moulin, men Frenay ble nektet plass i rådet på grunn av uenighet over adgang av politiske partier i rådet.

Da Gestapo tok Jean Moulin til fange, flyktet Frenay til Alger. I bovember 1943 møtte han de Gaulle, som utnevnte ham til minister for fanger, flyktninger og deporterte.

Etter krigen var Frenay med i de Gaulles første provisoriske regjering. Etterpå trakk han seg fra politikken, og ble forretningsmann.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Combat, 1946, Denoël
  • La Nuit finira, 1973, Robert Laffont
  • Volontaires de la Nuit, 1975, Robert Laffont
  • L'Enigme Jean Moulin, 1977, Robert Laffont