Henri Carton de Wiart
| Henri Carton de Wiart | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. jan. 1869[1][2][3][4] Brussel[5] | ||
| Død | 6. mai 1951[1][2][3][4] (82 år) Uccle | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université libre de Bruxelles Sint-Jan Berchmanscollege Université Saint-Louis - Bruxelles | ||
| Ektefelle | Juliette Verhaegen | ||
| Søsken | Edmond Carton de Wiart | ||
| Barn | Hubert Carton de Wiart Xavier Carton de Wiart | ||
| Parti | Det katolske parti | ||
| Nasjonalitet | Belgia[5] | ||
| Medlem av | Académie royale de langue et de littérature françaises de Belgique (1920–1951; erstattet av: Hilaire Duesberg)[6] Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen | ||
| Utmerkelser | Storkors av Alfons XIIs orden (1913)[7] | ||
Henri Victor Carton de Wiart (1869–1951) var en belgisk jurist, forfatter og politiker som var landets statsminister 1920–1921 og medlem av flere regjeringer fra 1911 til sin død.[8][9][10] Han var lenge en av de ledende i personer i det kristelig-demokratiske katolske partiet (fransk: Parti catholique; nederlandsk: Katholieke Partij) i Belgia.[11][12] Carton de Wiart tilhørte partiets reformorienterte venstreside og arbeidet for utvidelse av offentlige velferdstjenester. Han skrev blant annet historiske romaner for å styrke belgisk nasjonalfølelse.[13]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Henri Carton de Wiart var av aristokratisk familie med tittel greve (fransk: comte). Den legendariske britiske generalen Adrian Carton de Wiart var hans fetter.[14][15][16][17][18] Han ble født 31. januar 1969[19] i Brussel og var fransktalende.[20]
Virke
[rediger | rediger kilde]
Carton de Wiart statsminister november 1920–desember 1921 i en regjering dannet av en koalisjon av katolske, liberale og sosialistiske partier. Fra 1911 til sin død var han medlem av flere regjeringer.[8][9][10][21] Han var justisminister 1912–1918 i Charles de Broquevilles regjering[11][12] og igjen 1950–1951. Han var sosialminister 1932–1934. Han flyktet med regjeringen til Storbritannia etter den tyske invasjonen i 1940 og var der medlem av eksilregjeringen. Han var innvalgt i det belgiske parlamentet fra 1896 til 1951.[22] Etter andre verdenskrig omorganiserte han det katolske partiet til et kristelig-sosialt parti.[9]
Carton de Wiart arbeidet for mange reformer som 40 timers arbeidsuke, stemmerett for kvinner og organisasjonsfrihet.[23]
Han var Belgias faste utsending til Folkeforbundet 1928–1935[24] og president i International Association of Penal Law fra 1934. Han argumenterte for internasjonal standardisering av strafferett og møtte de sterk motstand fra de som mente at strafferett var en oppgave for nasjonalstatene og at suverenitet og ulike lovsystemer gjorde standardisering umulig.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Henri Victor Comte Carton de Wiart, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henri-Victor-Comte-Carton-de-Wiart, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Henri Comte Carton de Wiart, Munzinger IBA 00000003151, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, oppført som Henry Carton de Wiart, Babelio forfatter-ID 202826[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ODIS, oppført som Henry Carton de Wiart, ODIS ID PS_2361[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BnFs generelle katalog, BNF-ID 120628351, besøkt 14. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.arllfb.be, besøkt 24. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1913-7910[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Henri Victor Carton de Wiart». Store norske leksikon (på norsk). 26. februar 2025. Besøkt 8. juni 2025.
- ^ a b c «Henri, Count Carton de Wiart | WWI Veteran, Military Leader & Diplomat | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 2. mai 2025. Besøkt 8. juni 2025.
- ^ a b Gyldendals konversasjonsleksikon. Bind 2. Oslo: Gyldendal. 1935.
- ^ a b c Callahan, Michael D. (2018). «The League of Nations, International Terrorism, and British Foreign Policy, 1934–1938». SpringerLink (på engelsk). doi:10.1007/978-3-319-77200-4. Besøkt 8. juni 2025.
- ^ a b Fijnaut, Cyrille (2017). «Chapter 7 – Establishment of Criminology in the Netherlands and Belgium». Criminology and the Criminal Justice System: A Historical and Transatlantic Introduction. Intersentia. ISBN 978-1-78068-506-9. doi:10.1017/9781780686059.
- ^ «Henri, Count Carton de Wiart | WWI Veteran, Military Leader & Diplomat | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 2. mai 2025. Besøkt 15. juni 2025.
- ^ Carton de Wiart, Adrian (2007): Happy Odyssey. Pen & Sword Books, opprinnelig utgitt 1950.
- ^ «Adrian Carton de Wiart: The unkillable soldier». BBC News (på engelsk). 6. januar 2015. Besøkt 8. juni 2025.
- ^ Casey, G. (2021). Freedom's Progress?. Andrews UK Limited.
- ^ Rein, Roger (1990). Krigsvåren. Namsos: Namdal arbeiderblad. ISBN 8299228107.
- ^ Times, Special to The New York (6. juni 1963). «Gen. Carton de Wiart Dies at 83; Heroic British Military Leader; Wounded 11 Times in Battle Since Service in the Boer War--Won Victoria Cross Likened to 'Three Musketeers' Returned to Warsaw». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 8. juni 2025.
- ^ «Henri Victor Carton de Wiart». Store norske leksikon (på norsk). 26. februar 2025. Besøkt 15. juni 2025.
- ^ Epstein, J. A. (2014). Belgium's Dilemma: The Formation of the Belgian Defense Policy, 1932–1940 (Vol. 96). Brill.
- ^ Da Graça, J. V. (1985). Heads of state and Government. Springer.
- ^ Volder, Jan de (2018) Cardinal Mercier in the First World War: Belgium, Germany and the Catholic Church. Leuven: Leuven University Press.
- ^ «Henri Victor Carton de Wiart». Lex (på dansk). 23. april 2023. Besøkt 10. juni 2025.
- ^ Cooper, John (2008). «Raphael Lemkin and the Struggle for the Genocide Convention». SpringerLink (på engelsk). doi:10.1057/9780230582736. Besøkt 8. juni 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Henry Carton de Wiart – kategori av bilder, video eller lyd på Commons