Henri-Alexandre Chappoulie
| Henri-Alexandre Chappoulie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. sep. 1901[1] Paris[2] | ||
| Død | 13. jan. 1959[1] (57 år) Abidjan | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1931–), diakon (1930–), katolsk biskop (1950–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Henri Alexandre Chappoulie (1900–1959) er en fransk prelat, biskop av Angers, representant for de franske kardinaler og erkebiskoper overfor Vichy-regjeringen. Han var biskop av Angers 30. mai 1950, og ble sittende til sin død. Henri Mazerat etterfulgte ham.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Henri Chappoulie ble diakonviet den 20. desember 1930 av Eugène Jacques Philippe Crépin, hjelpebiskop i Paris, og ble ordinert til prest for erkebispedømmet Paris den 29. juni 1931 av kardinal Jean Verdier P.S.S. erkebiskop av Paris.
Han er doktor i kanonisk rett i 1934. I 1936 ble han utnevnt til direktør for Paris-avdelingen av Det pavelige verk for troens utbredelse og i 1937 til presteskapets misjonsforbund.
Den 10. juni 1940 ble han knyttet til erkebiskop Valerio Valeri, den apostoliske nuntius til Frankrike. Han fulgte ham til Vichy, hvor han representerte de franske kardinaler og erkebiskoper.[3]
I 1943 tok han doktorgraden i litteratur i Paris, med avhandlingen Aux origines d'une Église, Rome et les missions d'Indochine au XVIIe siècle. Fra 1945 til 1950 var han direktør for de franske biskopers sekreteriat.
Biskop av Angers
[rediger | rediger kilde]Han ble utnevnt til biskop av Angers den 30. mai 1950 av pave Pius XII. Han blr bispeviet den 11. juli 1950 for bispedømmet Angers av kardinal Feltin, assistert av de medkonsekrerende biskoper Jean Gay av Guadeloupe et Basse-Terre, og Stanislas Courbe, hjelpebiskop i Paris.
Curbe[[]]. Etter å ha tatt i besittelse sin bispestol i Angers, viser han seg å være sosialt engasjert og preget av Den katolske aksjon. Han uttaler: «Det er nonsens å skille religiøs bevissthet fra sosial, økonomisk og politisk bevissthet».[4] Han tok opp et systematisk forsvar av fagforeninger og katolske arbeideraksjoner; han ønsket å involvere sitt ganske tradisjonalistiske bispedømme i samtidens sosiale kamper. I november 1951 utnevnte han Guy-Marie Riobé til generalvikar.
Chappoulie hadde tre opphold i Abidjan i denne perioden med avkolonisering. Han hadde allerede besøkt Afrika ved flere anledninger mens han var direktør for misjonsarbeid i Paris, og hadde alltid vært interessert i den tredje verden. Han mente at de koloniserte landene (spesielt de i Fransk Indokina) var modne for selvstendighet og frigjøring.
Han døde ved et uhell på Abidjans jernbanestasjon. Han ble truffet av en tralle mens han gikk inn i en vogn: det gikk helt galt, og han ble knust av et lokomotiv.[4]
Hans høytidelige begravelse ble feiret i nærvær av Edmond Michelet, garde de Sceaux (den franske justisminister).
Han er gravlagt i katedralen i Angers.[5]
Skrifter
[rediger | rediger kilde]- L'Avenir religieux du monde rural en Anjou, Angers, impr. H. Siraudeau, 1955, 16 pages.
- L'Angoissant problème de l'école chrétienne à l'heure présente, Angers, impr. H. Siraudeau , 1954, in-8°, 7 p., armoiries sur la couverture.
- Colonisation et conscience chrétienne de S.E. Mgr Chappoulie, Marcel Brion, Joseph Folliet, R. P. Yves Congar, Robert Delavignette, Georges Suffert, Paris, éd. Arthème Fayard, 1953, 224 pages.
- Clartés sur l'horizon, Paris, éd. Bloud et Gay, 1946, in-16, 176 pages.
- Aux origines d'une Église, Rome et les missions d'Indochine au XVIIe Siècle, thèse de doctorat, Paris, éd. Bloud et Gay, 1943[6], 452 pages, avec cartes[7].
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
- Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
- Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
- Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820
- Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824
- Kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet (1795-1882) *1835
- Biskop Charles-Emile Freppel (1827-1891) *1870
- Kardinal Louis-Henri-Joseph Luçon (1842-1930) *1888
- Kardinal Charles-Henri-Joseph Binet (1869-1936) *1920
- Kardinal Maurice Feltin (1883-1975) *1928
- Biskop Henri-Alexandre Chappoulie (1900-1959) *1950[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12938231c, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionnaire des évêques de France au XXe siècle[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Répertoire numérique des archives de Mgr Henri Chappoulie». francearchives.gouv.fr. Besøkt 9. april 2023.
- ^ a b «Il est mort il y a 50 ans dans un accident». angers.maville.com. Besøkt 20. desember 2018.
- ^ Angers -Ils ont marqué l'Anjou au s-XX, courrierdelouest.fr, lest 20. desember 2018
- ^ «Notice de personne». bnf.fr. Besøkt 13. mars 2021.
- ^ Léon Mirot, résumé de lecture
- ^ chapp, lest 1. mars 2025