Humlesvermere

Humlesvermere
	Bredkantet humlesvermer, Hemaris fuciformis
	Nomenklatur
	Hemaris; Dalman, 1816
	Populærnavn
	humlesvermere
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Sommerfugler
Familie	Svermere
Underfamilie	Macroglossinae
	Økologi
Antall arter:	17 i verden ; 2 i Norge
Habitat:	busk- og urteplanter
Utbredelse:	Holarktisk
	Inndelt i
	Hemaris affinis; Hemaris alaiana; Hemaris beresowskii; Hemaris croatica; Hemaris dentata; Hemaris diffinis; Hemaris ducalis; Hemaris fuciformis; Hemaris gracilis; Hemaris ottonis; Hemaris radians; Hemaris rubra; Hemaris saundersi; Hemaris senta; Hemaris staudingeri; Hemaris thysbe; Hemaris tityus;

Humlesvermere (Hemaris) er en slekt av tussmørkesvermere.

Gruppen består av 17 arter, hvorav to fins i Norge: Smalkantet humlesvermer (Hemaris tityus) og bredkantet humlesvermer (Hemaris fuciformis). Begge finnes spredt i Sør-Norge, men de er ikke tallrike.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore, men små til svermere å være (vingespenn 30-50 millimeter), tettbygde svermere. De har en lang sugesnabel og ganske lange og tynne forbein som de bruker til å holde seg fast i blomstene som de henger på svirrende vinger foran. Kroppen er kort spoleformet med et forholdsvis lite hode og nokså lange, mørkfargede, lett kølleformede antenner. Hodet og kroppen er mest kledt med gulaktige hår, bakkroppen har gjerne et svart eller mørkrødt tverrbånd, halen er ofte hvithåret. Vingemembranen er tynt skjellkledt når de klekkes, men disse skjellene slites fort av slik at sommerfuglene får glassklare, skjell-løse vinger, bortsett fra ytterkantene som oftest er rødlige. Svermerne har en overflatisk likhet med humler, men atferden er ganske ulik. Eggene er små, kuleformede og blekt skinnende grønne på farge. Larvene er små og sylindriske med en ru overflate, ofte med korte hår. Selv om de fleste larvene er grønne og brune, finnes det mange andre fargeformer. Alle har en karakteristisk blek stripe fra hodet til følehornene. Larvepuppen omsluttet i en løs spunnet kokong som er skinnende hos de fleste arter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Av de norske artene utvikler larven til smalkantet humlesvermer på arter i kardeborrefamilien, særlig blåknapp (Succisa pratensis), mens larvene til bredkantet humlesvermer lever på vivendel (Lonicera periclymemum). Ellers lever mange av artene på planter i kaprifolfamilien.

De ferdigutviklete individene er dagaktive tussmørkesvermere som ligner humler i utseende, derav navnet humlesvermere. De ligner også kolibrier siden de skaffer seg nektar på den samme måten. I motsetning til for eksempel dagsvermer (Macroglossum stellatarum) bruker humlesvermerne framføttene til å «forankre» seg i blomsten når de suger nektar.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten har en holarktisk utbredelse. I de varmere delene av den Gamle verden blir den erstattet av den nærtstående slekten Cephonodes, de to slektene møtes bare i Japan.