Hopp til innhold

Helteplassen (Budapest)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helteplassen

Helteplassen (ungarsk: Hősök tere), er en av de større plassene sentralt i Budapest. Den ligger i enden av Andrássy út (som den har vært på verdensarvlisten sammen med siden 1987) og Budapest bypark. Ved siden av plassen ligger to kunstmuseer, Budapest kunstmuseum og kunstgalleri, og Serbias ambassade. Plassen er sannsynligvis mest kjent for tusenårsmonumentet. Under plassen ligger metrostasjonen Hősök tere fra 1896 på linje M1.[1][2]

Andrássy út ender i Helteplassen

Det sentrale punktet på plassen er landemerket Tusenårsmonumentet. Den sentrale delen av monumentet inneholder rytterstatuer av høvdingene, med Árpád fremst, fra de syv ungarske stammene som grunnla Ungarn på 800-tallet, og det er en 36 meter høy søyle med en statue av erkeengelen Gabriel. Bak disse står fjorten statsmenn avbildet med statuer i den halvsirkelformede arkaden. Disse statsmennene ble ansett for å ha gjort enestående ting for den ungarske nasjonen i dens historie.[1][2][3]

Arkitekten bak monumentet var Albert Schickedanz og de fleste statuene er laget av den ungarske billedhuggeren György Zala.

De syv høvdingene (grunnleggerne av Ungarn) som det er statuer av er:

I den halvsirkelformede kolonnaden står 14 statuer av sentrale personer fra ungarsk historie:

  • Stefan I (Szent István) – første konge av Ungarn, kristnet landet
  • Ladislaus I (Szent László) – kjent som en ridderkonge
  • Koloman (Kálmán) – middelalderkonge, fremmet kultur og lovverk
  • Andreas II (Andrew II) – utstedte den gyldne bulle
  • Béla IV – gjenoppbygde landet etter mongolinvasjonen
  • Karl I Robert av Ungern (Károly Róbert) – styrket kongemakten på 1300-tallet

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Helteplassen». Budapest turistguide. Besøkt 13. november 2025. 
  2. ^ a b «Heroes’ Square». History Hit (på engelsk). Besøkt 13. november 2025. 
  3. ^ clipboard, Text-Folke Schimanski URL copied to (20. september 2006). «Budapest – historiskt resmål». Populär Historia. Besøkt 13. november 2025.