Hella Brock
| Hella Brock | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. okt. 1919[1] Schweinitz | ||
| Død | 30. nov. 2020 (101 år) Dippoldiswalde | ||
| Beskjeftigelse | Musikkpedagog, musikkforsker, universitetslærer, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Walther Siegmund-Schultze | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Øst-Tyskland | ||
Hella Maria Brock (født Siegmund-Schultze 3. oktober 1919 i Schweinitz (Elster) i Tyskland, død 30. november 2020 i Dippoldiswalde[2]) var en tysk musikkpedagog, musikkviter og Edvard Grieg-forsker. Hun satt også i Øst-Tysklands parlament.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hella Siegmund-Schulte var datter av borgermesteren i Schweinitz, juristen Hans Siegmund-Schultze, og hans hustru, læreren Ida født Böhme, gikk på folkeskole i Magdeburg (1926–1928) og Liegnitz (1928–1934), og fra 1934 til 1939 på Lyzeum i Liegnitz for jenter, der hun i 1939 tok abitur. Deretter ble hun innkalt til Reichsarbeitsdienst.
Fra 1940 til 1942 studerte hun musikkvitenskap, klaver og anglistikk ved Det schlesiske Friedrich-Wilhelms-universitet i Breslau, fra 1942 til 1944 ved Universität Wien og ved Wiener Musikakademie, der hun i mars 1944 avla Staatsexamen for lærekvalifisering for høyere skoler i musikkvitenskapelige og musikalsk-praktiske fag. Deretter fortsatte hun studiene i anglistikk i Breslau til krigens gang i 1945 fremtvang familiens evakuering fra Breslau.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter flukten og fordrivelsen havnet hun i februar 1945 til Wegeleben. Ved universitetet i Wittenberg avla hun som ekstern i mars 1945 statseksamen for anglistikk for lærekvalifisering ved høyere skoler, og høsten samme år den pedagogiske prøve til Studienassessor for musikk og engelsk. Fra 1946 arbeidet hun som lærerer ved videregående skoler i Halle (Saale) og Merseburg, såvel som fra 1947 som dosent i engelsk og tysk ved Arbeiter-und-Bauern-Fakultät ved Humboldt-universitetet i Berlin.
I 1952 begynte hun på et aspirantur ved Institut für Musikerziehung ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg, der hun promoverte til doktorgraden i pedagogikk med en dissertasjon om Dramaturgie der Schuloper des 20. Jahrhunderts for Fritz Reuter[3] i 1955.
I 1959 fikk hun, som grunnleggende direktør, over til Institut für Musikerziehung ved Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald, der hun underviste i fagene musikkundervisningens metodikk, verkanalyse og musikkhistorie. I Greifswald habiliterte hun seg under Fritz Reuter i 1960 med et arbeid om Inhalt und Funktion des deutschen Schulliederbuches von der Gründung des Deutschen Reiches bis zum Ende des 2. Weltkrieges.[4] I 1963 ble hun professor for musikkundervisningens teori og metodikk. I 1972 ble hun kalt av Karl-Marx-Universität Leipzig til professor ved seksjonene kulturvitenskaper og germanistikk.
Brock arbeidet i mange år i Kommission zur Erarbeitung der Studienprogramme für das Fach Musikerziehung in der DDR, i perioder som dens leder. Hun ble pensjonert ved vårsemesterets avslutning i 1980.
Fra 1967 til 1971 var hun medlem av Øst-Tysklands Volkskammer i fraksjonen Kulturbund der DDR.
Brock fikk en datter (født 1953) og en sønn (født 1955). Også hennes bror Walther Siegmund-Schultze var musikkviter.
Hun bodde mot slutten av livet på eldrehjem i Dresden og døde i november 2020 på et pleiehjem i Dippoldiswalde, følge av en SARS-CoV-2-infeksjon.[2]
Grieg-forskning[rediger | rediger kilde]
Første gang Brock beskjeftiget seg med Edvard Grieg var i Greifswald, da hun under Ostseewoche inviterte den norske musikkviteren Olav Gurvin til å holde et foredrag om Grieg.[5] I 1985 fikk hun av de østtyske myndigheter tillatelse til å reise i forskningsøyemed til Oslo. I årene som fulgte fordypet hun sine norskkunnskaper og samarbeidet med Det norske vitenskapsakademis Grieg-forskere. Brock publiserte tyskspråklige grunnlagsverker om Grieg.
Brock engasjerte seg vesentlig for bevaringen av sporene etter Grieg i Leipzig. Der hadde han virket i en periode. I oktober 1998 ble foreningen Grieg-Begegnungsstätte Leipzig grunnlagt, med det mål å innrette et minnested og en møteplass for komponisten i huset som ble bygd i 1874 av Otto Brückwald for Musikverlag C. F. Peters i Talstraße 10. Brock ble valgt til foreningens første president. Foreningen tok initiativet til restaureringen av de forfalne privatrommene til forleggerfamiliene Max Abraham og Henri Hinrichsen, der Edvard Grieg ofte var gjest. Det hele ble åpnet i 2005 som Grieg-Begegnungsstätte.[6]
Under Brocks ledelse gjennomførte foreningen i 2004 og 2008 to Grieg-konferanser med internasjonal deltakelse. Hun trakk seg i 2008 av aldersgrunner som president for foreningen[7] og ble senere valgt til dens ærespresident.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Medaille für ausgezeichnete Leistungen (1958, 1964)
- Pestalozzi-Medaille für treue Dienste i bronse (1964)
- Clara-Zetkin-Medaille (1971)
- Æresmedlem av det internasjonale Edvard-Grieg-selskap (2009)
- Ærespresident i foreningen Grieg-Begegnungsstätte Leipzig (2009)
Verker[rediger | rediger kilde]
- Musiktheater in der Schule. Eine Dramaturgie der Schuloper. Breitkopf & Härtel, Leipzig 1960.
- Unterrichtshilfen Musik. 7. und 8. Klasse. (zusammen mit Herbert Zimpel), Verlag Volk und Wissen, Berlin 1970.
- Jugendlexikon Musik. (utg. med Christoph Kleinschmidt), Bibliographisches Institut, Leipzig 1983.
- Musik hören – Musik erleben. Verlag Volk und Wissen, Berlin 1985.
- Edvard Grieg. Reclam-Verlag, Leipzig 1990, ISBN 3-379-00609-2.
- Edvard Grieg im Musikunterricht. Betrachtungen unter interkulturellen und polyästhetischen Aspekten. Hildegard-Junker-Verlag, Altenmedingen 1995, ISBN 3-928783-39-4.
- Edvard Grieg. Briefwechsel mit dem Musikverlag C. F. Peters 1863–1907. (zusammen mit Finn Benestad), Edition Peters, Frankfurt Main 1997, ISBN 3-87626-010-8.
- Edvard Grieg als Musikschriftsteller. Hildegard-Junker-Verlag, Altenmedingen 1999, ISBN 3-928783-81-5.
- Griegs Musik zu Ibsens Peer Gynt. Bereicherung und Eigenständigkeit. Hildegard-Junker-Verlag, Altenmedingen 2001, ISBN 3-928783-91-2.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Horst Seeger, Andre Asriel (utg.): Musiklexikon. Bd. 1. A–K. Deutscher Verlag für Musik, Leipzig 1966, s. 131.
- Helmut Loos: Engagement und Energie im Dienste Edvard Griegs. I: Leipziger Volkszeitung, 4. oktober 2019, s. 10.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ home.uni-leipzig.de, besøkt 14. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Rolf Richter: Immense Lebensleistung. I: Leipziger Volkszeitung, 1. desember 2020, s. 11.
- ^ Heinz Wegener: Bibliographie Fritz Reuter. I: Ders. (Red. Bearb.): Gedenkschrift Fritz Reuter (= Wissenschaftliche Zeitschrift der Humboldt-Universität zu Berlin. Gesellschafts- und sprachwissenschaftliche Reihe 15 (1966) 3). s. I-VIII, her: s. VII.
- ^ Heinz Wegener: Bibliographie Fritz Reuter. I: Ders. (Red. Bearb.): Gedenkschrift Fritz Reuter (= Wissenschaftliche Zeitschrift der Humboldt-Universität zu Berlin. Gesellschafts- und sprachwissenschaftliche Reihe 15 (1966) 3). s. I-VIII, her: s. VIII.
- ^ Grieg-Forscherin Hella Brock wird 95 Jahre alt. I: Leipziger Volkszeitung, 2. oktober 2014, d. 9.
- ^ Website der Grieg-Begegnungsstätte Leipzig e. V.
- ^ Vorstandswechsel im Grieg-Verein. I: Leipziger-Volkszeitung, 16. desember 2008, s. 20.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Verk av og om Hella Brock i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Artikkelen har ingen egenskaper for musikkdatabaser i Wikidata
- Hella Brock i professorkatalogen til Universitetet i Leipzig
- Professoren der Universität Leipzig 1945–1993: Prof. Dr. paed. habil. Hella Brock (Pr. 9. januar 2016, lest 4. oktober 2019)
- Nettside for Hella Brock