Heliakisk oppgang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Heliakisk oppgang (latinisert form av gresk heliakos, «av solen», fra helios, «solen»)[1] henviser til et celest objekt (stjerne, planet eller månen) som inntreffer årlig når den blir første gang synlig over horisonten i øst i et kort øyeblikk før soloppgangen, det vil si første gang man ser himmellegemet om morgenen. Det skjer etter en periode hvor det ikke har vært synlig.[2] Himmellegemet har heliakisk nedgang siste gang man ser det om kvelden. Historisk er den aller viktigste av en slik oppgang ved stjernen Sirius, som var et viktig trekk i oldtidens egyptiske kalender og astronomiske utvikling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «heliacal (adj.)», Online Etymology Dictionary
  2. ^ «Show Me a Dawn, or Heliacal, Rising», Solar Center Stanford

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.