Heliakisk oppgang
Heliakisk oppgang (latinisert form av gresk heliakos, «av solen», fra helios, «solen»)[1] henviser til et celest objekt (stjerne, planet eller månen) som inntreffer årlig når den blir første gang synlig over horisonten i øst i et kort øyeblikk før soloppgangen, det vil si første gang man ser himmellegemet om morgenen. Det skjer etter en periode hvor det ikke har vært synlig.[2] Himmellegemet har heliakisk nedgang siste gang man ser det om kvelden. Historisk er den aller viktigste av en slik oppgang ved stjernen Sirius, som var et viktig trekk i oldtidens egyptiske kalender og astronomiske utvikling.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «heliacal (adj.)», Online Etymology Dictionary
- ^ «Show Me a Dawn, or Heliacal, Rising», Solar Center Stanford
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Heliacal», Encyclopædia Britannica 1911
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.