Helenio Herrera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Helenio Herrera
Helenio Herrera Elgrafico.jpeg
Født 10. april 1910
Buenos Aires
Død 9. november 1997 (87 år)
Venezia
Gravlagt Cimitero di San Michele
Yrke Fotballspiller, fotballmanager
Nasjonalitet Frankrike

Helenio Herrera Gavilán (født 10. april 1910, død 9. november 1997) var en fransk-argentinsk fotballspiller og -trener. Det er som trener Herrera er mest kjent.

Som fotballspiller spilte Herrerra i forsvar. Han spilte bare på franske klubblagg, og hadde en akseptabel karriere. Han ble tatt ut på landslaget to ganger, da han spilte for OFC Charleville.

Det er imidlertid som trener han ble mest kjent. I 1944 begynte han som spillende trener for Puteaux CSM, og året etter la han opp som spiller. I 1946 tok han over Stade Français. I to av de tre årene var han også assistenttrener for Frankrike. Etter tre år uten suksess dro Herrera til Spania.

Han trente først Real Valladolid før han fikk suksess som trener for Atlético Madrid der han vant seriegullet to år på rad (1950 og 1951). Etter en sesong uten suksess, dro han til CD Málaga i 1952 og deretter til Deportivo de La Coruña. Oppholdet i begge klubbene ble kort, men han kom senere til Sevilla FC, der han ble i fire år. Han greide å bygge opp laget og fikk det opp til en andreplass før han sluttet i 1957, muligens knyttet til Sevillas økonomiske problemer som følge av at de bygget en ny stadion. Herrera dro i stedet til Portugal og CF Os Belenenses. Oppholdet ble ingen større suksess. Han dro i stedet til FC Barcelona, men oppholdet ble kort på grunn av problemer av forskjellig art, inkludert mellom ham og László Kubala.

På tross av dette betente forholdet, var Herrera også landslagstrener for Spania fra 1959 til 1962. Kvalifiseringen til VM i Chile i 1962 var ikke voldsomt vanskelig eller imponerende. Spania slo Wales knepent over to kamper, og hadde litt mer kontroll i neste runde, da de slo Marokko. I VM gikk det dårlig for Spania, som endte sist etter seier mot Mexico, men tap for Brasil og Tsjekkoslovakia. Herrerra trakk seg etter dette.

I 1960 dro Herrera til Milano og Inter, der han introduserte Catenaccio-fotball, det vil si svært defensiv fotball med personmarkering og sweeper. Herreras versjon av catenaccio var mer fleksibel for motangrep, men fortsatt defensiv i utgangspunktet. Herrera var svært suksessfull. Han kom på tredje i første sesong, andre i andre og første i tredje sesong. I 1964 kom Inter til finalen i Serievinnercupen, der de slo Real Madrid 3-1. Året etter vant Inter 1-0 mot Benfica i samme turnering. Inter stilte da som regjerende mestre, fordi de vant ikke serien det året. De vant imidlertid serien i 1965 og 1966. I hele denne perioden ble laget kalt «Gran Inter», og perioden regnes som lagets storhetstid.

I 1966 tok Herrera over sitt tredje landslag, Italia, dette sammen med Ferruccio Valcareggi, men Herrera sluttet i 1967, året før Italia ble europamester. Han var trener for AS Roma i en kort periode, men det gikk dårlig med ledelsen.

I hovedsak for tiden i Inter anses Herrera som en av de viktigste trenerne i italiensk fotball. Han var streng mot spillerne, og innførte diett og regler. Samtidig fokuserte han på det mentale og på publikum som støtte, og var med på å forandre fotballen. Herrera var også blant de første managerene som både tok og fikk æren for resultater, da det før hadde vært mest fokus på spillere.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]