Heinrich Müller (teolog)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Heinrich Müller
Müller by Kilian.jpg
Født18. okt. 1631Rediger på Wikidata
Lübeck[1]Rediger på Wikidata
Død13. sep. 1675[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (43 år)
Rostock[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teolog, universitetslærer, salmedikterRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Heinrich Müller (født 18. oktober 1631, død 23. september 1675 i Rostock), var en tysk, luthersk teolog ved Universität Rostock.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Som barn var han legemlig svak, men kvikk i hodet. Som fjortenåring begynte han ved høyskolen i Rostock, og som 16-åring ble han innskrevet ved Universitetet i Greifswald. I 1650 begynte han ved Universitetet i Rostock og fikk i 1651 den akademiske graden magister.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han reiste så til Johann Botsack i Danzig, deretter til Coelestin Myslenta i Königsberg. Han besøkte også Leipzig, Wittenberg, Lübeck, Lüneburg, Braunschweig, Wolfenbüttel, Helmstedt og Halle (Saale) hvor han møtte tidens viktigste teologer.

i 1652 ble han utnevnt til erke-diakon ved Mariakirken i Rostock. Han ble professor i gresk ved Universitetet i Rostock i 1659, og teologiprofessor og prest ved Mariakirken i 1662, samt superintendent i 1671. Müller hørte til de kirkemenn som, selv om de stod på den lutherske ortodoksis grunn, reagerte kraftig på det kirkelige livets forfall og virket for et varmere fromhetsliv. Gjennom det var han med på å legge grunn for pietismen. Han fikk flere kall til andre universiteter og prestestillinger i større byer, men hans kjærlighet til Rostock gjorde at han ble værende.

Hans oppbyggelsesskrifter, hvorav flere er oversatt til dansk og svensk, hører med til de mest leste i den lutherske kirke. Spesielt kan nevnes Himmlischer liebeskuss (1659), de to prekensamlingene Apostolische og Evangelische schlusskette und kraftkern (1663 og 1672), Geistliche erquickstunden(1664) og Evangelischer herzensspiegel som ble utgitt etter hans død (1679). Også som salmedikter gjorde Müller seg bemerket.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ LIBRIS, SELIBR 251793, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Faceted Application of Subject Terminology, FAST-ID 250363, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Heinrich Müller: Nåde og Sannhet. Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn 1975.
  • Heinrich Müller: Guds Kærlighed : Betragtninger. Danmark 1910.
  • Heinrich Müller: Kors, Bod og Bøn : Betragtninger over Davids 143. Salme. Danmark, O. Olssen 1884.
  • Heinrich Müller: Aandelige Hviletimer. Stavanger, Lønning 1866.
  • Heinrich Müller: Evangeliska hjertespegel. Stockholm 1862.
  • Heinrich Müller: Heinrich Müller's grundige Forklaring af Søn- og Festdags-Epistlerne. Danmark, Foreningen til christelige Opbyggelsesskrifters Udbredelse i Folket 1859.
  • Heinrich Müller: Evangeliske Hierte-Spegl som forestiller een Forklaring over all Søndagenes og Festernes Evangelier. Danmark 1711.