Heinrich Leonhard von Tschirschky und Bögendorff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heinrich Leonhard von Tschirschky und Bögendorff
Født15. aug. 1858Rediger på Wikidata
Hosterwitz, Dresden
Død15. nov. 1916Rediger på Wikidata (58 år)
Wien[1]
BeskjeftigelseDiplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Ambassador of the German Reich Rediger på Wikidata
FarOtto Julius von Tschirschky und Bögendorff
NasjonalitetKongeriket Sachsen
UtmerkelserRidder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen (1907)

Heinrich Leonhard von Tschirschky und Bögendorff, vanligvis Heinrich von Tschirschky (født 15. august 1858 i Hosterwitz i Dresden, død 15. november 1916 i Wien) var en tysk diplomat. Han var fra januar 1906 til oktober 1907 statssekretær, og dermed leder av utenriksdepartementet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Heinrich ble født inn en adelig familie som sønn av Otto von Tschirschky und Bögendorff, generaldirektør for Königlich Sächsischen Staatseisenbahnen.[2] Han gikk i 1881 inn i Sachsens justisvesen, men vekslet i 1883 over til det tyske keiserrikets diplomati. Tschirschky var fra 1885 til 1886 sekretær i keiserrikets utenriksdepartement under ledelse av  Herbert von Bismarck. Deretter ble han legasjonssekretær i ambassaden i Wien, og siden ved gesandtskapene i Athen og Bern. Han ble i 1893 legasjonsråd ved ambassaden i Konstantinopel og fikk tilsvarende stilling i Sankt Petersburg i 1895. Han ble i 1900 ministerresident i Luxemburg, i 1902 prøyssisk sendemann (Gesandter) i Mecklenburg og hansabyene. Fra 1900 fulgte han keiser Wilhelm II på reiser som representant for utenriksdepartementet.

Utenriksminister[rediger | rediger kilde]

Utnevningen av Tschirschky som utenriksminister ble i samtiden mottatt med en viss forbauselse i det politiske miljø.[3] Hans ettermæle er blant annet preget av at han hadde dårlige evner som deltaker i den parlamentariske debatt.

Tschirschky underskrev som utenriksminister i 1906, den såkalte Optant-konvensjonen med Danmark.[4] Etter den dansk-slesvigske krig i 1864 hadde det vært mulig for slesvigerne å optere, det vil si å velge dansk statsborgerskap, og utvandre til Danmark. Senere fikk optantene bli i Slesvig på utlendingevilkår. Optantenes barn ble imidlertid statsløse, da barn født av utlendinger først fikk dansk statsborgerskap i 1898. Optantkonvensjonen gjorde det mulig for optantbarna å bli tyske statsborgere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Tschirschky und Bögendorff». Meyers Konversations-Lexikon, gjengitt av Zeno. 
  3. ^ «Tschirschky und Bögendorff». Nordisk familjebok. 
  4. ^ «Optantkonventionen». Den Store Danske. 
Forgjenger:
 Oswald von Richthofen 
Statssekretær for utenrikssaker
Etterfølger:
 Wilhelm von Schoen