Heinrich Bullinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Heinrich Bullinger
Heinrich Bullinger.jpg
FødtJohann Heinrich Bullinger
18. juli 1504[1][2]
Bremgarten[3][4]
Død17. september 1575[1][2] (71 år)
Zürich[5][4]
Ektefelle Anna Bullinger
Barn Heinrich Bullinger
Beskjeftigelse Teolog, reformator
Nasjonalitet Sveits

Heinrich Bullinger (født 18. juli 1504 i Bremgarten i Aargau, død 17. september 1575 i Zürich) var en sveitsisk reformator og forstander (antistes) for den reformerte kirken i Zürich.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Heinrich Bullinger og Anna Wiederkehr. Etter å vært elev ved latinskolen i Emmerich studerte han ved Universitetet i Köln.

Reformasjonen: Zwinglianer[rediger | rediger kilde]

I tiden som lærer ved klosterskolen i Kappel am Albis fra 1523 til 1529 sluttet han seg til Zwingli. Han var sogneprest i Bremgarten fra 1529 til 1531, da han måtte flykte til Zürich på grunn av den sveitsiske religionskrigen (den andre Kappel-krigen).

Zwinglis etterfølger: I 1531 ble Heinrich Bullinger utnevnt til Zwinglis etterfølger som forstander for kirken i Zürich. Han skapte en varig kirkeforfatning for den reformerte kirken og arbeidet for å bygge ut skolevesenet og ansette dyktige lærere. I 1549 kom han til enighet med Jean Calvin om nattverdsspørsmålet i Consensus Tigurinus, som hindret at zwinglianerne og kalvinistene gled fra hverandre. I 1566 utarbeidet Brunninger den andre helvetiske bekjennelsen, som ble tatt i bruk i flere europeiske reformerte kirker og fortsatt er i bruk i Øst-Europa.

Heinrich Bullinger korresponderte med reformerte, anglikanske, lutherske og baptistiske teologer og med flere monarker. Brevvekslingen består av ca 12.000 brev til og fra Bullinger, de fleste av hans brev skrivne på latin med sitat på hebraisk og gresk. erkene hans ble oversatt til mange språk. Særlig var Bullingers «husbok», en prekensamling, viden kjent. Ved siden av teologiske skrifter skrev han også et skuespill og flere historiske verker.

Selv om Bullinger aldri forlot mer Sveits var han så godt informert at han kunne utgi en slags avis om politiske begivenheter.[6]

Selv alvorlig syk og pleiet av byfysikus i Zürich Conrad Gessner, mistet Bullinger i 1565 sin hustru og tre døtre til en pestepidemi.

Reformator[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 13. aug. 2015, 118517384
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12029437g
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  4. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Буллингер Генрих, 28. sep. 2015
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ Jan-Andrea Bernhard: Briefe an Heinrich Bullinger im Blick auf Entstehung, Abfassung und Rezeption der »Confessio Raetica« (1552/53). I: Zwingliana 40, Zürich 2013, ISSN 0254-4407, S. 37–71.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]