Hay-Bunau Varilla-traktaten
Hay-Bunau Varilla-traktaten var en avtale mellom USA og Panama og ble undertegnet 18. november 1903, to uker etter Panamas uavhengighet fra Colombia. Franskmannen Philippe Bunau-Varilla reiste til Washington D.C. og New York for å forhandle frem avtalen med flere representanter for USA, fremst av dem utenriksminister John Hay.
De to mennene forhandlet frem vilkårene for salg av rettighetene til å bygge en kanal gjennom Panama og for en amerikanskkontrollert militær sone på begge sider av kanalen, den såkalte Panamakanalsonen. Philippe Bunau-Varilla undertegnet avtalen på vegne av Panama, det skulle senere bli et omstridt tema i forholdet mellom USA og Panama.
Avtalen angav at USA hadde rett til å bygge en kanal gjennom Panama og eksklusive rettigheter til en 10 km bred sone, for dette fikk landet 10 millioner dollar i en engangssum og en årlig betaling på 250 000 dollar.
Hay-Bunau Varilla-traktaten ble kritisert som ensidig i Panama og i 1964 førte misnøyen med avtalen til opptøyer. Den 9. januar 1964 brøt det ut voldsomme demonstrasjoner og etter tre dager var 22 panamanere og 4 amerikanske soldater drept, i Panama ble 9. januar kjent som martyrenes dag.
Opptøyene bidro til at USA sa seg villig til nye forhandlinger om Panamakanalen og den 7. september 1977 ble Torrijos-Carter-traktatene undertegnet, hvor USA overgav kontrollen over Panamakanalen og kanalsonen ved utløpet av 1999.