Havbrasme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Havbrasme
Havbrasme
Vitenskapelig(e)
navn
:
Brama brama
(Bonnaterre, 1788)
Norsk(e) navn: havbrasme
Hører til: Brama,
havbrasmer,
piggfinnefisker
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: pelagisk på åpent hav
Utbredelse: alle verdenshav

Havbrasme (Brama brama) er en fiskeart.

Den er sølvfarget med store skjell. Ryggen er høy, og kroppen er sterkt sammentrykt fra sidene. Panna er konveks og munnen danner nesten rett vinkel med snuten. Brystfinnene er lange og bukfinnene korte. De lange rygg- og gattfinnene er konkave og nesten helt dekket av skjell. Halefinnen er sterkt kløftet. Arten kan bli 100 cm lang og 6 kg, men den er vanligvis 40–55 cm lang.

Havbrasme lever i de frie vannmassene ute på åpent hav ned til 400 m dyp. Den er en opportunist som eter blant annet pelagiske amfipoder, krill, blekkspruter og mange ulike fiskearter.

Den er en kosmopolitisk art som finnes i alle hav unntatt det nordlige Stillehavet. Havbrasmer på vandring sørfra dukker opp i norske farvann om høsten. Den er mest vanlig utenfor kysten av Vestlandet og Trøndelag og mer sjelden i Nordsjøen og Skagerrak.

Havbrasme tåler ikke vanntemperatur lavere enn 10 °C, og fiskene som har vandret nordover dør når vinteren kommer. Enkelte vintre driver mange døde havbrasmer i land langs den britiske nordsjøkysten og i Nederland.

Utenfor Nordvest-Spania og Portugal blir det fisket etter havbrasme. Fisken omsettes fersk og frossen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Havbrasme som drev i land i Nederland i desember 2008