Haugesund-dialekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Haugesund-dialekt er talemålet som brukes i Haugesund og omegn.

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

Substantiv[rediger | rediger kilde]

Hankjønn[rediger | rediger kilde]

Hovedregel: Ein gutt – gutten – flærre guttar – alle guttane

Hunkjønn[rediger | rediger kilde]

Hovedregel: Ei jenta – jentå – flærre jentårr – alle jentene Ei dør – dørå – flærre dørårr – alle dørene

Intetkjønn[rediger | rediger kilde]

Hovedregel: Ett hus – huse – flærre hus – alle husene/å Ett eple – eple – flærre eplårr – alle eplene

Verb[rediger | rediger kilde]

Alle verb har a-ending i infinitiv, som for eksempel i «å skriva», bortsett fra i nå-verb som «å gå» og «å nå».

Svake verb[rediger | rediger kilde]

A-verb:

Å snoffla – snoffle – snoffla – har snoffla

E-verb:

Å spilla – spille – spillte – har spillt

Å prøva – prøve – prøvte – har prøvd-/t

Nå-verb:

Å nå – når – nådde – har nådd

Å spy – spyr – spydde – har spydd

Sterke verb[rediger | rediger kilde]

Å hiva - hive -heiv - har heve (å hiva= å kaste)

Å slita – slite – sleit – har slete/slitt

Å krypa – krype – krøyp – har krøpe

Pronomen[rediger | rediger kilde]

Personlige pronomen[rediger | rediger kilde]

Subjektsformer:

Ental: Eg, du, han, hu, de

Flertal: Me, dåkke, di/dei


Objektsformer:

Ental: Meg, deg, (h)an, henna/na, de

Flertal: Oss, dåkkårr, di/dei

Eiendomspronomen[rediger | rediger kilde]

Ental:

Hankjønn: Min, din, (h)ans, hennas/nas

Hunkjønn: Mi, di, (h)ans, hennas/nas

Intetkjønn: Mitt, ditt, (h)ans, hennas/nas


Flertal:

Våres/våras, dåkkas

Spørreord[rediger | rediger kilde]

Bokmål – Haugesund-dialekt

Hva – ka

Hvilken — kass/ka

Hvor – kor

Hvem – kim/kem

Hvorfor – koffårr

Hvordan – koss/kossen

Andre kjennetegn[rediger | rediger kilde]

  • Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (sær → ser, hæl → hel, bær → ber)
  • Et annet kjennetegn, som dog forekommer helst i nabokommunen Karmøy er segmentering, det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. «fjell» som blir til «fjedl» og «alle» som blir til «adle».[1]
  • Differensiasjon RN til DN og FN til BN som er forskjellen mellom to lyder som blir større, hvor f.eks. «barn» blir til «bad'n» («båddne» i bestemt form), «horn» blir til «hod'n», «favn» blir til «fab'n» og «søvn» blir til «sveb'n». Dette forekommer også mest på Karmøy.

Sosiolekt[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt har det vært to språk i Haugesund: "Pent haugesundsk" og "haugesundsk". Pent haugesundsk er normert talespråk i retning av dansk språk og bokmål. Denne sosiolekten har forekommet i sentrum og blant borgerskapet og handelsstanden. Men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler på pent haugesundsk er «ikke» i stedet for «ikkje», «jeg» i stedet for «eg», «frem» i stedet for "fram", osv. Kort sagt benyttet man seg av bokmålsformene av mange sentrale ord og bøyninger.

Det er også store dialektforskjeller i omegnen rundt Haugesund. På Sør- og Vest-Karmøy benytter man seg for eksempel av e-endinger hvor man i Haugesund benytter seg av å-endinger; "trappå" blir "trappe" osv. I Sveio i nord benytter man seg av o-endinger, noe som gjør at man sier "trappo". Slik er det også østover mot Vindafjord kommune.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «HiT: Sørvestlandske dialekter». Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 6. juli 2008.